Litt om kosttilskudd og sånt

Jeg var på apoteket for å hente ut en ormekur til katten forrige uken. På vei ut så jeg at de hadde tilbud på ullbodyer til barn og siden jeg har hørt at man trenger mye ull, slår jeg alltid til når jeg finner slikt på tilbud. Jeg plukket med meg to bodyer i forskjellige størrelser og betalte i kassen. 

Damen i kassen så at jeg var gravid og spurte om jeg hadde sett at de hadde vitaminer og kosttilskudd på tilbud. ”Neei..”, svarte jeg. Hun tok meg med bort til en utstilling og viste meg en pakke de anbefalte til gravide og ammende. Den burde tas fra andre trimester og så lenge man ammer. Ordinær pris var 254 kr for en pakke som varer i en måned. Hvis alt går etter planen og jeg kan amme slik jeg ønsker, vil det si at jeg måtte tatt disse i minst ett år. Det er 3000 kr. 

Min umiddelbare følelse var: ”Å nei, jeg er jo snart ferdig med andre trimester og har ikke tatt annet enn folat og litt omega-3 – tenk om babyen ikke får alle vitaminene hun trenger!” Så snart hjernen koblet inn, tenkte jeg derimot: ”Det der er bare tull. Jeg spiser relativt sunt og variert, og verken jordmor eller lege har anbefalt meg å ta noen tilskudd utover dette.” Jeg takket for informasjonen og sa at jeg skulle tenke på det.  

Det er det jeg gjør nå – tenker på det. Jeg har generelt liten tro på kosttilskudd og ville nok aldri vurdert det kun for min egen del uten å få det anbefalt fra helsepersonell som ut i fra tester kunne se at jeg manglet noe, men med en gang det er snakk om ”det beste for barnet”, blir jeg usikker. Hun er for tiden helt avhengig av meg for å overleve og jeg vil jo gjerne gi henne den beste starten på livet som jeg kan.  

Jeg tror allikevel jeg skal lytte til hjernen i dette tilfellet. Så lenge ikke lege eller jordmor forteller meg at jeg bør ta noe kosttilskudd, satser jeg på at jeg får i meg det jeg trenger gjennom maten.