Takkekort fra Kortshop

Jeg har ved flere anledninger bestilt kort fra Kortshop.no. Nå har jeg endelig fått somlet meg til å bestille takkekort fra dåpen. Jeg har alltid vært fornøyd med produktet og servicen deres, men nå synes jeg de har hevet seg enda et hakk.

Bestillingen var pakket på en slik måte at det var gøy å åpne pakken. Til og med konvolutten var ekstra fin. Inne i pakken lå det en hilsen fra Kortshop med ønske om en flott vår der de også ba om at jeg fortalte det videre hvis jeg var fornøyd.

Som dere sikkert skjønner er jeg veldig fornøyd. Kortene lå i en fin eske, og de var som alltid kjempefine. Jeg kan trygt anbefale Kortshop til andre som trenger takkekort eller invitasjoner. De har mange varianter å velge mellom, og de gjør gjerne tilpasninger hvis du ber om det.

Min erfaring er at de er kjapp både med å lage eksempelet som du må godkjenne, trykking og forsendelse. Jeg bestilte takkekortene mine i helgen, godkjente bestillingen på mandag og fikk kortene i posten på torsdag. 

 Tommel opp for Kortshop.no!

En fin liten vase

Forrige uke fant jeg denne lille saken på Nille. Jeg synes den er kjempefin og den passer perfekt inn på det nymalte uteområdet vårt. Der har jeg nemlig brukt mye de samme fargene i interiøret.

Men da jeg tidligere i uken kjøpte disse supersøte blomstrene på Blomsterverkstaden, måtte jeg bare ta den inn. Spør du meg ser det ut som den ble laget for akkurat disse blomstene.

I will love you

Av og til når jeg holder deg mens du sover - hører pusten din, kjenner hjerteslagene dine, og kanskje den lille hånden din rundt fingeren min - da tenker jeg på hva du betyr for meg og hvordan det kan beskrives. 

En setning fra "Sex and the City" (av alle ting) dukker stadig opp. Det er fra filmen, når Carrie og Big skal gifte seg. Han er usikker på hva han skal skrive i løftene sine og hun sier at han bare skal si: "I will love you". Jeg synes det er en utrolig sterk setning. Den sier så mye, samtidig som den er så kort og konsis.

Det er mitt løfte til deg: Jeg vil elske deg. Ingen forbehold og ingen tvil.  

Jeg har elsket deg frå den dagen jeg fant ut at frøet som var deg, vokste inni meg. Kjærligheten ble sterkere og sterkere, og jeg trodde det toppet seg den dagen jeg fikk holde deg i armene mine for første gang. Men gjett om jeg tok feil. Kjærligheten fortsetter nemlig bare å vokse, og av og til er jeg redd hjertet mitt kommer til å sprekke en dag. 

For hvis kjærligheten kan bli så stor og så sterk, hvor dyp og bunnløs må ikke sorgen ved å miste et barn være? Jeg tror ikke at det kommer til å skje og det er ikke noe jeg tenker mye på, men iblant (når jeg ser nyhetene for eksempel) blir jeg minnet på at det faktisk av og til skjer, at barn går bort så altfor tidlig.

Det er så uendelig viktig å nyte hver dag med deg og jeg skal gjøre mitt ytterste for å huske på å fortsette med det når virkeligheten innhenter oss og jeg må tilbake i jobb. 

Tenk at du allerede er et halvt år gammel. Tiden går altfor fort og av og til skulle jeg ønske at vi kunne stoppe tiden her, slik at jeg bare kunne nyte deg akkurat slik du er nå. Men så tenker jeg på alt det fantastiske vi har i vente, og så kommer jeg på hvor mye kjærligheten har vokst på disse månedene - jeg kan nesten ikke tro at den kan bli enda sterkere nå, men noe sier meg at det kan den. 

Du har vist meg hva morskjærlighet er, og jeg skal bruke hver dag på å prøve å vise deg det. 

I will love you

Goboken

Mini har nå vært medlem av bokklubben Goboken i noen måneder. Jeg skal innrømme at det ikke hadde falt meg inn å begynne å lese til henne da hun var tre måneder, men da jeg prøvde det, merket jeg fort at hun likte det.

Goboken sender èn pakke i måneden hvis ikke du avbestiller den, og hver pakke koster cirka 200 kr. De tilpasser innholdet i pakken til alderen til barnet og når hun blir eldre kan vi selv tilpasse innholdet utifra interessene hennes. 

Til nå har vi fått en velkomstpakke som inneholdt litt leker i tillegg til bøker, og noen pakker som inneholdt alt fra lukebøker, bøker om søvn og eræring og en tøybok som kan tas med i bad.

Jeg hadde egentlig tenkt at "nå har vi nok bøker for en stund", men neste gang får vi en musikkpakke og siden mini også er veldig glad i at jeg synger, gleder jeg meg til den kommer. Den skal inneholde en CD med kjente barnesanger, en tilhørende bok, forslag til bevegelser man kan gjøre til sangene og en annen bok med lyder.

En annen liten detalj som jeg synes er positiv er at hvis du skulle være så uheldig å glemme å betale en regning *ammetåke*, får du en hyggelig påminnelse på mail i stedet for en purring med purregebyr og hele pakken.

Tommel opp for Goboken - moro for både mor og barn :-)

Mobilregler

Både jeg og J er det jeg vil kalle ordensmennesker. Vi liker begge rutiner og regler. Vi lager stadig vekk lister og regler hver for oss, og vi elsker å kunne krysse noe av listene våre. 

Det skal sies at vi ikke alltid er like gode på å følge reglene vi lager. Vi har begge brutt vår del regler av typen "jeg skal trene så og så ofte". For min egen del kan jeg, i tillegg til det med treningen, nevne "jeg skal vaske så og så ofte" og "jeg skal kun spise snop i helgen".

Når vi lager regler sammen, vet vi derimot av erfaring at vi har større sannsynlighet for å lykkes. Da kan vi passe på hverandre og være sterke sammen. 

Siden mini ble født har vi snakket om at vi skal bli flinkere til å legge bort mobilen når hun er våken, og selv om vi bruker mobilene sjeldnere enn før, følte jeg at det nå var på tide å formulere noen konkrete regler. 

Jeg hadde før fødselen lest at helsepersonell mente at enkelte var så opptatt av å informere og følge med på responsen på sosiale media at de gikk glipp av signaler og viktig samspill med den nye babyen sin, så jeg har fra første stund vært veldig bevisst på å ikke prioritere mobilen fremfor henne, men samtidig vil man jo gjerne bruke mobilen til å ta bilder og oppdatere venner og familie.

Nå har vi altså formulert noen regler som skal sikre minst mulig fokus på mobilen mens mini er våken, men som samtidig åpner for å bruke mobilen som kamera og til enkelte andre ting. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å overholde de nye reglene, vil jeg også publisere de her.

Vi tok utgangspunkt i "ingen mobil når mini er våken", men jeg tar nå mye bilder og film med mobilen som jeg ikke ville fått til med kamera, så det måtte i hvert fall gjøres et unntak for dette.

Den første regelen ble derfor: "Ingen surfing etc mens mini er våken".

I tillegg må man jo få bruke mobilen til det den egentlig er til - nemlig å ringe og skrive meldinger med, men vi skal forsøke å ikke overse henne til fordel for en telefonsamtale etc. Med det menes det at det er greit å ta en kjapp samtale og svare på en melding om vi er hjemme og klar for besøk for eksempel, men at lengre samtaler og gjøremål som mobilbank etc, ikke skal gjøres foran henne.

Den andre regelen er derfor: "Prøv å ta alle samtaler og andre gjøremål når mini sover/ikke er tilstede".

Vi tok også med en regel om mobilbruk i besøk: "Ikke bruk mobilen i besøk". 

Og til slutt, ingen regel uten unntak: "Enkelte unntak for "snaping" er tillatt".

Vi har forresten også laget to TV-regler. Den ene er lett å overholde: "Ingen TV mens mini er våken". Den andre, ikke så lett: "Vi skal se nyhetene hver dag". Før holdt jeg meg oppdatert på nettaviser og nyheter på radio, men nå gjør jeg ikke det i samme grad, så nå tenkte vi at det var på tide å "bli voksne" og se nyhetene på TV etter at mini har lagt seg.

Slik har det foreløpig ikke blitt. J har vært opptatt hver kveld denne uken og dermed ikke fått sett nyhetene. Jeg begynte bra og så på både på mandag og tirsdag, men det endte faktisk med tårer begge dager - er det mulig? 

Mandag var det sterke bilder av en underernært liten gutt som hang på mammas bryst, og som de kunne fortelle at hadde gått bort kort tid etter at filmen ble tatt, og tirsdag var det en norsk treåring som ikke fikk livsviktige medisiner på grunn av kostnadene. Da faren sa at han ønsket at sønnen skulle få vokse opp og få oppleve å bli far selv, for det var virkelig det største i livet, ja da måtte jeg jo bare gråte en skvett, da. 

I dag (fredag) har jeg igjen sett nyhetene, men i dag brøt jeg visst en tilleggsregel som vi også laget: "Ingen surfing mens man ser nyhetene", siden jeg også skrev dette blogginnlegget samtidig....

Ett stykk smeltet mammahjerte

I dag lå J og mini på gulvet og leste bok mens jeg stod på kjøkkenet og laget ostesmørbrød. Mens ostesmørbrødene var i ovnen benyttet jeg anledningen til å ta noen bilder av dem. Jeg tenkte at dette kunne være et fint minne å forevige i et album.

De leste en "Titt-tei"-bok fra Goboken om "Baby Gogo" og på den ene siden var det mammaen til Gogo som gjemte seg bak luken i boken. J sa noe sånt som "Der var mammaen til Gogo. Hvor er din mamma, da?"

Mini snudde seg momentant, så på meg og smilte. Jeg visste ikke at hun visste at jeg var bak de engang. Ord kan ikke beskrive hva slikt gjør med et mammahjerte, men om jeg skulle forsøke ville jeg brukt disse ordene: lykke, stolthet, kjærlighet og takknemlighet. Jeg er bare så uendelig lykkelig og takknemlig, stolt av den lille babyen min og totalt forelsket i både mini og J!

"Ut på livet"

"Dere skal ikke være med ut på livet i kveld, da?" Dette spurte søsteren min meg plutselig om på 17. mai. "Ut på livet?" Jeg forstod faktisk ikke hva hun spurte om. Det var akkurat som om dette uttrykket hadde blitt slettet fra hjernen min etter at jeg ble mamma. Livet er jo hjemme med henne liksom.

Jeg hadde faktisk ikke vurdert å gå på fest engang. Jeg og J hadde planlagt tacokveld hjemme, men da jeg fikk spørsmålet tenkte jeg "kanskje det". Vi har ved én annen anledning hatt barnevakt. Det var i anledning 30-årsdagen til en av mine beste venninner i mars. Jeg følte nok egentlig ikke at jeg var helt klar for det, men jeg ville gjerne gå på festen - det er jo ikke hvert år man blir 30, liksom.

Jeg la mini før jeg gikk og hun sover nesten alltid til klokken to om natten før hun skal ha første nattmåltid. Jeg hadde volumet på telefonen på full guffe og søsteren min var sjåfør, og klar til å kjøre meg hjem om hun plutselig våknet. Mamma var barnevakt og jeg har full tiltro til henne som barnevakt, men jeg vet jo at om mini våkner, er det mat hun vil ha og det er det per i dag bare jeg som kan gi henne.

Selv om jeg visste at mini sov og at jeg ville være hjemme i løpet av få minutter om hun våknet, klarte jeg ikke å slappe helt av, og jeg følte at en del av meg manglet. Og selv om det gikk helt fint, fristet det ikke akkurat til gjentakelse med det første, kan man si.

I månedsskiftet april/mai var jeg på klubb hos en venninne. Jeg la mini før jeg gikk og J var hjemme. Denne gangen gikk det helt fint, så når søsteren min spurte meg 17. mai tenkte jeg som sagt, "kanskje det". Pappa var på jobb "offshore", så jeg spurte J om jeg skulle høre med mamma om hun ville sitte barnevakt igjen. Jeg tror han ble litt overrasket - positivt, heldigvis.

Mamma ville gjerne sitte barnevakt og slik gikk det til at vi var på ikke bare en, men to fester på 17. mai. Begge festene var i nabolaget og jeg var hjemme igjen rundt halv ett, så det ble ikke mange timene, men det føles godt å ha kommet hit.

Praha med baby

Før vi bestemte oss for å reise til Praha, prøvde jeg å finne ut hvilke erfaringer andre hadde med storbyferier med baby. Jeg fant noen forum og der var det selvfølgelig delte meninger, men jeg fikk i hvert fall noen tips - som at man må ta med sitt eget bilsete.

Vi hadde noen flotte dager i Praha og jeg kan virkelig anbefale denne byen for storbyferie med baby. J hadde bestilt rom på Meteor Plaza Hotel. Hotellet var sentralt plassert 200 m fra det ene kruttårnet i gamlebyen. Vi fikk et stort rom med et stort nyoppusset bad, gang med god plass til vogn og annet pikkpakk, og egen barneseng til mini plassert ved fotenden av vår seng. Det var til og med et piano på rommet! Med unntak av badet, var ikke rommet veldig moderne, men det var rent og fint. 

Eneste minuset med hotellet var at vi hadde forsøkt å bestille henting på flyplassen via de, men de hadde ikke lest mailen min. Til deres forsvar var vi litt sent ute med bestillingen vår - jeg sendte en mail fredag og ba de bekrefte bestillingen. De svarte lørdag og ba meg bekrefte. Jeg bekreftet lørdag, men da vi stod på flyplassen klokken ti søndags morgen, var det ingen der for å plukke oss opp. 

Da jeg ringte hotellet sa de at de nettopp hadde åpnet mailen min og at det da var for sent å sende en bil. Det syntes jeg var dårlig, men vi fikk tak i en stasjonsvogntaxi og vi hadde jo med vårt eget bilsete, så det ordnet seg jo.

Lokal bollesnurr - anbefales!

Hele byen er full av brostein, så mini sovnet som en stein så snart vi trillet ut på gaten fra hotellet. Siden vi bodde så sentralt, brukte vi rett og slett hotellet som base, og vi holdt oss stort sett på der mens hun var våken. 

Vi hadde alt vi trengte og mere til i gåavstand fra hotellet - mye restauranter, butikker, shoppingsenter og severdigheter. Man finner både restauranter og butikker i alle prisklasser. Vi har spist alt fra pizza, lokal gulash og stroganoff, til en femretters middag.

Som dere sikkert forstår har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale storbyferie med baby til andre. Det er selvfølgelig ikke sikkert at det passer for alle - man må jo gjøre individuelle vurderinger, og man får jo ikke gjort og sett så mye som man gjør uten en baby (eller det gjorde i hvert fall ikke vi), men det var heller ikke det som var målet. Vi har bare storkost oss i hverandres selskap, alle tre :-)

Hurra for 17. mai

..og vår nye flaggstang! Den kom opp i går ettermiddag og bildet er fra i går. I dag har vi selvfølgelig heist flagget.

Flaggstangen er en gave fra min Bestemor og den har vært planlagt siden vi bygget huset, men ikke akkurat førsteprioritet å få på plass. I år hadde J lovet meg flaggstang til 17. mai, så da ble det det.

Kjolen under har jeg sydd selv! Mønsteret og stoffet har jeg kjøpt på "Stoff&Stil". Det er første gang jeg syr noe etter en "profesjonell" oppskrift, og det var ikke helt ukomplisert, men jeg er da ganske fornøyd med resultatet. 

Kjolen er litt for stor til henne, så jeg har lagt til silkebåndet selv slik at vi kan justere livvidden. Hennes antrekk for morgendagen (dette er et forhåndsskrevet innlegg) er altså klart, men det er ikke mitt enda. Med tanke på at klokken er 23.00 16. mai og jeg skal være klar klokken 08.00 i morgen, er det vel på tide å finne ut av det..

STOKKE Prampack

Da vi bestemte oss for å reise til Praha googlet jeg litt for å finne ut hvordan andre hadde gjort det med vogn og bilsete. Jeg er veldig fornøyd med vognen vår, og jeg ville nødig sende den kun innpakket i plast. Prampack kom fort opp som et alternativ. 

Jeg googlet enda mer for å finne ut om det var plass til vår store Emmaljunga Mondial i en slik Prampack. Det fant jeg ut at det var, men enkelte mente at man måtte legge sammen bagen for å få plass til den. 

Da jeg kom hjem med den relativt små oransje Prampack-rullen, var vi begge ganske spent på hvordan dette ville gå. J gjorde en testpakking mens jeg og mini lå på gulvet og fulgte med.


 
Det gikk over all forventning. Han fikk enkelt plass til både vogn og bilsete. Det gikk fort å pakke alt og det var enkelt å rulle den sammen igjen. Han tok av hjulene og la de i understellet og han tok av kalesjen og la den i bagen. Bilsete satte han oppi bagen.





Det ble en ganske svær pakke, men siden det er hjul og flere håndtak på Prampacken, var den enkel å håndtere. Da vi var fremme i Praha og hentet pakken, hadde den fått flere tydelige skraper, men vognen inni var like fin.



Tommel opp for Prampack!

Den første morgenen

Jeg har jo allerede fortalt at jeg var overlykkelig da vi endelig fikk komme hjem fra klinikken, og at vi måtte inn igjen allerede dagen etter for å måle bilirubinverdiene på nytt. Da jeg innså at vi, hvis verdiene ikke hadde falt, måtte legges inn igjen og mini måtte behandles med lys, la det seg en klump i magen min. Jeg forsøkte å forberede meg på at vi måtte legges inn igjen, selv om det føltes helt uvirkelig nå som vi endelig hadde fått komme hjem. 

Jeg var nervøs og redd for hvordan jeg kom til å takle å måtte se mini ligge i "lysboksen" - jeg vet ikke hva det heter, men babyen til romvenninnen min lå i en sånn og det så ikke gøy ut. Han måtte ligge der hele tiden bortsett fra når han ammet og boksen stod ute i gangen om natten på grunn av det sterke lyset. J hadde jo helt sikkert blitt sendt hjem, så jeg måtte jo ha gjort det alene..

Uansett, vi skulle være på laboratoriet på KK klokken ti. Vi bor cirka en times kjøring fra byn, men med veiarbeidet de holder på med i Åsane, vet man aldri hvor lang tid det tar å komme seg inn dit. Jeg husker at jeg sa til J at vi måtte kjøre senest klokken halv ni fordi jeg orket ikke å ha dårlig tid første gangen vi skulle ut av huset alle tre.

Så vidt jeg husker begynte jeg å pakke stellebagen til mini og en bag i tilfelle meg og mini måtte bli igjen, kvelden i forveien, men jeg ble ikke ferdig. Jeg stod derfor opp klokken syv for å ha god tid. 

Jeg husker ikke lenger alle detaljene, men jeg husker at det gikk i ett fra jeg stod opp til vi endelig var i bilen nærmere ni. Jeg husker også at jeg ble ganske irritert på J. Jeg stresset jo livet av meg for å få kledd på meg og mini, pakket til meg og mini, matet meg og mini, pumpet meg osv. Han derimot tok livet med ro og satte seg til og med til å lese pappabladet fra BAM som han ikke hadde funnet tid til å lese i månedene før mini overraskende meldte sin ankomst.

Til slutt begynte jeg å kommandere han rundt i huset for å finne og gjøre ting. Vi var som sagt i bilen ganske mye senere enn jeg hadde planlagt, men vi rakk akkurat timen vår. Vi var på KK to minutter på ti, og da var det FULLT på parkeringen inne på området. J kjørte inn til kirken og jeg sprang med mini i bilstolen og ned i kjelleren på laboratoriet. Jeg tror klokken var to minutter over ti da jeg "sjekket inn".

J fant parkering med en gang og før de var klar til å ta blodprøven, var også han på plass. Så var det bare å vente. Vi kjøpte boller på Narvesen og ventet på resultatet fra prøven på Barselavdelingen. Heldigvis hadde verdiene sunket, og vi kunne reise hjem igjen, men først måtte jeg prøve å amme, gi mini flaske og pumpe meg.  

Man kan trygt si at vi denne dagen lærte oss at ting tar mye lenger tid med en baby og at vi måtte legge opp livet etter henne fra nå av. Vi tullet også med at jeg var litt i overkant stresset og at J var litt i overkant "laidback". På denne måten fikk vi snakket ut om det som skjedde, og jeg skjønte at jeg måtte være tydeligere  med hva jeg trengte hjelp til og jeg tror J skjønte at jeg trengte mer hjelp enn jeg kanskje ga uttrykk for. Han var i hvert fall veldig flink til å hjelpe til fra da av.