Shoppestopp

I dag er 6 måneders shoppestopp over for min del. Min søster drar den enda lenger og skal fullføre et helt år. Det var på slutten av året i fjor at jeg begynte å tenke på det, men det tok noen måneder før jeg bestemte meg. Jeg tenkte at det ville være enklere å gjennomføre om vi var flere som gjorde det sammen og luftet ideen for den eneste jeg visste om som shoppet like mye som meg – nemlig søsteren min. Hun tente umiddelbart på ideen og jeg tror hun bestemte seg for å gjøre det før jeg gjorde det. 

Vi hadde allerede planlagt en tur til Dubai i januar og bestemte oss derfor for å starte shoppestoppen 1. februar. Jeg bestemte meg som sagt for et halvt år, og er dermed ferdig i dag. Det er flere grunner til at jeg ville gjøre det. En ting er selvfølgelig at man sparer penger og at det er en slags protest mot forbrukersamfunnet, men for meg handlet det hovedsakelig om at jeg ikke likte shoppemønsteret jeg hadde kommet inn i. Jeg shoppet ganske ukritisk, hovedsakelig relativt billige, klær, sko og tilbehør - selv om jeg allerede hadde en overfylt garderobe hjemme.

Når jeg så noe jeg likte i en butikk eller på nettet, fikk jeg en følelse av at jeg trengte det og det ble nesten umulig for meg å gå uten å kjøpe det. Som regel var det jo absolutt ikke noe jeg trengte og i flere tilfeller ble kjolen eller skoene hengende, eller stående, ubrukt i skapet. Jeg må nesten presisere at jeg ikke har økonomiske problemer og at jeg aldri har prioritert shopping over noe jeg virkelig trenger, men det begynte allikevel å føles feil, på en måte. 

Min strategi har stort sett vært å unngå kjøpesentre og nettbutikker, men det hender jo selvfølgelig at man må innom. I disse tilfellene prøvde jeg å være veldig fokusert på at jeg ikke skulle se på noe til meg selv, men det er jo umulig å unngå når man ser etter en gave til en venninne eller noe. Det har vært episoder der jeg har stått med en veske eller en kjole i hånden og tenkt at ingen trenger å vite det om jeg kjøper den… Heldigvis har jeg greid å legge den fra meg igjen, og tro det eller ei, men jeg overlevde og husker nå ikke hvordan de så ut en gang..

I starten tenkte jeg at jeg skulle lære meg å sy og sy om klær jeg allerede har, men det har det egentlig blitt veldig lite av. Det jeg har merket er at jeg har blitt mer kreativ med klærne jeg allerede hadde. Jeg har satt sammen nye kombinasjoner, og tatt i bruk klær og sko som har hengt og stått ubrukt siden jeg kjøpte de. 

Nå føles det veldig bra å ha greid å fullføre et halvt år uten shopping, riktignok med noen få unntak… Allerede før vi begynte definerte vi noen unntak. For min del var unntakene kjole og tilbehør til bryllupet til søsteren min og nødvendige klær om jeg skulle bli gravid. I tillegg gjorde jeg et lite unntak da vi bestemte oss for å legge utdrikningslaget til søsteren min til Riga. I utgangspunktet bestemte jeg meg for at jeg skulle få lov til å shoppe den helgen, men når jeg først var der føltes det hele veldig feil og jeg endte opp med å kun kjøpe en kjole, en klokke og ett par tøysko (hovedsakelig pga at de skoene jeg gikk i var for varme).

Så hva er planen nå som det halve året er omme? Gå amok og unne meg masse nye klær? Nei, selvfølgelig ikke – det ville jo på en måte gjøre hele det bortkastet. I tillegg er det jo ganske tullete å kjøpe masse nye klær nå som jeg er gravid. Jeg tenker at jeg skal kjøpe noen skjørt, kjoler og topper som vil utvide seg med magen, men at jeg ellers får holde meg til jeg er ferdig med å være gravid. Tilfeldigvis har jeg faktisk et gavekort liggende som går ut 4. august, så jeg må faktisk på shopping ila helgen :-) Perfekt timing og start på ferien!

 

Laks med agurksalat og bakt potet

Når J jobber sent er det ekstra viktig å komme på noe enkelt å lage til middag. Det er jo i utgangspunktet ikke noe gøy å lage mat til kun seg selv. Jeg skal ærlig innrømme at det er ikke alltid jeg gidder – det vil si at jeg heller lager noe ultraenkelt som egentlig ikke kvalifiserer som middag i mine øyne, som for eksempel ostesmørbrød, grillpølse med hotdogsbrød eller ferdige ostehorn fra Meny – men nå som jeg er gravid prøver jeg å spise middag hver dag.

Et eksempel på en enkel laksemiddag på grillen er laks med agurksalat og bakt potet. Hvis du vil lage dette, trenger du:

• Laksefilet + litt salt og sitronpepper

• Potet + kryddersmør

• ¼ agurk + ½ avokado + ¼ rødløk + 2 ss rømme + litt salt, pepper og sitron

Jeg startet med å jukse litt med poteten og kokte den mør før jeg bakte den ferdig på grillen. Laksen krydret jeg med litt salt og sitronpepper.

Salaten laget jeg ved å dele opp agurk, avokado og rødløk, blande inn rømme og smake til med salt, pepper og sitron. 

Kryddersmøret hadde jeg laget på forhånd, så det var bare å toppe den ferdig bakte poteten med dette. Rett og slett en enkel og grei middag,

 

Om blogging og sånt

Her for en stund siden la jeg merke til en kommentar på SusanneKaluzas innlegg om ”Glansbildevenner”. Noen hadde kommentert at de ikke forstod verken de som fremstiller livene sine som glansbilder på nett eller de som er mer ærlige og deler litt mer av både opp- og nedturer. Ett av utsagnene var ”Alle har problemer og ingen vil høre om andre sine..() Hva er poenget, har du i det hele tatt tenkt over at ingen er interessert?” To tanker slo meg. For det første: Dette stemmer ikke - og for det andre: Hva hadde jeg svart om noen hadde kommentert noe slikt på min blogg? 

For å ta det første først: Jeg liker selv å lese ærlige skildringer av andres erfaringer som jeg kan lære noe av. Alt med måte, selvfølgelig. En blogg full av kun syting og problemer, hadde jeg nok ikke lest, men en blogg som for eksempel Susanne sin som inneholder litt av mye forskjellig – eksempelvis matpakketips, tips til aktiviteter man kan gjøre med barn, drøftinger av interessante tema, solskinnshistorier og noen hjerteskjærende historier fra virkeligheten, blir noe helt annet. Jeg synes det er befriende å se at andre også har sitt å stri med, men at de får det til. 

 

I tillegg liker jeg å lese om andre som ”ligger litt foran meg i løypa”. De tar opp tema som jeg aldri har tenkt på engang og de deler sine erfaringer om ting som jeg kanskje kommer til å oppleve en gang. Kanskje betyr det ingenting at jeg har lest utallige blogginnlegg fra ulike mammabloggere, men tenk om det gjør meg litt bedre forberedt og om det gir meg tid til å tenke gjennom en del ting før jeg står midt opp i det selv?

Jeg synes synd på personen som kommenterte at ingen vil høre om andre sine problemer hvis det er slik at han/hun ikke har noen å dele sine problemer med. Jeg kan være enig i at ingen vil høre kun om andres problemer– men jeg håper alle har noen i livet sitt som de kan dele både gleder og sorger med. 

Den andre tanken som slo meg var som sagt: ”Hva hadde jeg svart om noen hadde kommentert noe slikt på min blogg?” Svaret må bli at jeg blogger for min egen del. Etter at jeg begynte å skrive mer åpenhjertig og personlig på bloggen, har det fungert nesten terapeutisk. Jeg får luftet ting og blir ferdig med det. Som jeg også har nevnt tidligere, vil jeg også at det skal fungere som en dagbok som jeg deler med venner og familie som har lyst til å følge med, og som vi kan bla oss bakover i når vi har lyst til å mimre tilbake.

I tillegg tror jeg også at det er noen der ute som vil lese om mine erfaringer, og om min blogg kan enten gjøre livet lettere for noen som går gjennom det samme, eller bare være en lett underholdning for noen, er det verdt det. Det er jo ikke akkurat slik at jeg tvinger noen til å lese det jeg skriver. Hvis noen ikke er interessert i det jeg deler på bloggen, er det jo bare å la vær å lese det..

Rosa suksessterte

For å feire nyheten om at vi venter en liten jente, bestemte jeg meg for å bake en kake til å ta med på familiekvelds hos mine foreldre. Jeg valgte en oppskrift fra Godt.no på Suksessterte, men valgte å farge smørkremen med rød konditorfarge for å gjøre den litt mer ”jentete”.

Kaken var ganske enkel å lage, men krever litt god tid siden eggeblandingen må kjøles med før den piskes med smør. Jeg startet med å sette ovnen på 175 grader og finne frem alle ingrediensene:

• 4 stk eggehvite

• 150 g melis

• 150 g malte mandler

• 1,5 ts bakepulver

 Mandlene malte jeg i food processoren som jeg har lett tilgjengelig i et av kjøkkenskapene.

Jeg fortsatte med å piske eggehvitene. Når boblene i eggehvitene var små og jevne, tilsatte jeg melis litt etter litt, og til slutt vendte jeg inn malte mandler og bakepulver, og hadde massen i en kakeform.

Mens kaken stekte i 30 minutter, laget jeg fyllet. 

Jeg startet nok en gang med å finne frem alle ingrediensene:

• 6 stk eggeplommer

• 150 g sukker

• 2 dl kremfløte

• 1,5 ts vaniljesukker

• 150 g meirismør

Videre kokte jeg opp eggeplommer, fløte, sukker og vaniljesukker på svak varme mens jeg rørte. I det blandingen koker opp, tykner den, men pass på å ikke la den koke for lenge.

La eggeblandingen og smøret stå i romtemperatur i et par timer, og pisk det til slutt sammen til en luftig krem. 

Jeg tilsatte også konditorfarge mens jeg pisket kremen min. 

Jeg valgte også å toppe kaken med noen oppdelte jordbær.

 PS - jeg gikk bare med disse skoene ut i bilen og inn i gangen til foreldrene mine - for lengre turer er det kun joggesko og andre "myke" sko som gjelder.