Den beste følelsen i verden

Første gang jeg tror jeg kjente liv i magen, var mandag 15. juli. Jeg kan jo ikke være helt sikker, men det kjentes ut som en ganske stor boble som sprakk mot innsiden av magen. Ut i fra det jeg hadde lest av beskrivelser av hvordan det skulle kjennes ut, forventet jeg at det skulle føles som mange små bobler, men slik var det altså ikke. 

Jeg ble sittende lenge å kjenne om jeg kjente noe mer og jeg trykket litt forsiktig på magen for å signalisere at jeg ville ha kontakt, men det ble med den ene boblen. Jeg sendte snap chat av at jeg holdt meg selv på magen og skrev ”Jeg tror jeg kjente babyen <3 ” til et par gode venninner og J for å informere om den spennende utviklingen.

Senere den uken kjente jeg lignende bobler ved et par tilfeller og det var fascinerende å se hvor mye hun rørte på seg under ultralyden uten at jeg kjente noen ting. Søndags morgen var det et nydelig vær og jeg laget meg en god frokost som jeg satte meg ut for å spise. Jeg satt i en av Baden Baden-stolene og på p3 spilte de Karpe Diem - "Her". Etter jeg hadde spist kjente jeg noe i magen. Denne gangen kjentes det mer som om noen som strøk meg på innsiden av magen, og det fortsatte med jevne mellomrom i flere minutter. Da hadde vi jo fått bekreftet at det er en jente og det føltes som vi ”bondet” litt der og da – jeg og datteren min <3

I dag, når jeg kom tilbake på kontoret etter lunsj, var det også full rulle i magen. Det er fremdeles helt fjærlette bevegelser og det er nesten så jeg ikke kjenner noe, men allikevel føles det veldig intenst og nesten magisk. I dag var det mer som bobler igjen – mange bobler i ulike størrelser som sprakk mot innsiden av magen med noen sekunders mellomrom. Som en av venninnene mine svarte på snap chaten min: 

”Det er den beste følelsen i verden <3 ”