Første gang jeg tror jeg kjente liv i magen, var mandag 15.
juli. Jeg kan jo ikke være helt sikker, men det kjentes ut som en ganske stor
boble som sprakk mot innsiden av magen. Ut i fra det jeg hadde lest av
beskrivelser av hvordan det skulle kjennes ut, forventet jeg at det skulle
føles som mange små bobler, men slik var det altså ikke.
Jeg ble sittende lenge å kjenne om jeg kjente noe mer og jeg
trykket litt forsiktig på magen for å signalisere at jeg ville ha kontakt, men
det ble med den ene boblen. Jeg sendte snap chat av at jeg holdt meg selv på
magen og skrev ”Jeg tror jeg kjente babyen <3 ” til et par gode venninner og
J for å informere om den spennende utviklingen.
Senere den uken kjente jeg lignende bobler ved et par
tilfeller og det var fascinerende å se hvor mye hun rørte på seg under
ultralyden uten at jeg kjente noen ting. Søndags morgen var det et nydelig vær
og jeg laget meg en god frokost som jeg satte meg ut for å spise. Jeg satt i en av Baden Baden-stolene og på p3 spilte de Karpe Diem - "Her". Etter jeg
hadde spist kjente jeg noe i magen. Denne gangen kjentes det mer som om noen
som strøk meg på innsiden av magen, og det fortsatte med jevne mellomrom i
flere minutter. Da hadde vi jo fått bekreftet at det er en jente og det føltes
som vi ”bondet” litt der og da – jeg og datteren min <3
I dag, når jeg kom tilbake på kontoret etter lunsj, var det
også full rulle i magen. Det er fremdeles helt fjærlette bevegelser og det er
nesten så jeg ikke kjenner noe, men allikevel føles det veldig intenst og
nesten magisk. I dag var det mer som bobler igjen – mange bobler i ulike
størrelser som sprakk mot innsiden av magen med noen sekunders mellomrom. Som
en av venninnene mine svarte på snap chaten min:
”Det er den beste følelsen i
verden <3 ”
Det er helt fullstendig magisk og heg håper fir mitt bare liv jeg får oppleve der en gang til i livet. Kos deg!
SvarSlettJa, det er helt utrolig :-) håper du får oppleve det igjen en gang :-)
Slett