Dåpsgave - Forsølvet smokk

Jeg var veldig usikker på hva vi skulle gi mini i dåpsgave - og om vi skulle gi henne noe i det hele tatt. Hun fikk jo selve selskapet hos oss, men jeg ville gjerne gi henne et fysisk minne fra dagen også. 

Etter litt googling etter inspirasjon bestemte jeg meg for å sølvforgylle den første smokken hennes. Nå ser det ut som hun allerede har sluttet med smokk, men hun hadde i hvert fall en liten periode der hun brukte smokken litt. Da var det denne smokken hun først tok - og det skjedde klokken fem på tolv på nyttårsaften.Jeg ba de også om å gravere inn navnet hennes og fødselsdatoen på den sølvforgylte smokken, men det gikk visst ikke. 

I siste liten bestemte jeg meg også for å gi henne et gullhjerte som jeg selv brukte da jeg var liten. Hjertet har allerede mine tannavtrykk, og nå kan det også få hennes. Jeg foreslo også i kortet at hun kan gi det videre hvis hun en gang får barn.

Å reise med baby

Før mini kom tenkte jeg at vi sikkert ikke kom til å reise så mye i år, men at vi måtte se det an etter hun hadde meldt sin ankomst og vi hadde blitt litt mer "varme i trøya". Da min søster inviterte oss med til Spania for å feire 25-årsdagen hennes, bestemte vi oss for å si ja siden det ser ut som vi har fått litt teken på det å være foreldre.

Når J ble 25 i februar, ville jeg gjerne gi han noe spesielt siden han er slik en fantastisk ektemann og pappa. Han elsker å reise - helst med fly - og jeg kikket litt på ulike alternativer, men tanken på å pakke med seg baby og utstyr for en helg borte, fristet ikke.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom på det, men jeg fikk i hvert fall for meg at jeg skulle sjekke muligheten for å ta en tur til Danmark med båten. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer hadde jeg lyst til å reise. Det virket mye enklere å kunne trille inn på båten og ha tilgang på bagasjen til enhver tid. Jeg konkluderte også med at J sikkert kom til å like det, selv om turen ikke innebærer fly og flyplasser.

Jeg valgte til slutt å bestille en tur med èn overnatting i Danmark - uten bil fordi det var så dyrt da jeg bestilte. I ettertid har de introdusert et tilbud som hadde gjort det veldig billig å ta med bilen (hele turen hadde for så vidt blitt mye billigere om jeg hadde bestilt noen uker senere), men innen jeg fikk med meg det, var båten full... Men, men, vi må jo bare klare oss uten bil - det var jo det som var min opprinnelige plan.

Jeg ser på denne turen som en trening til den lengre turen vi skal ta i sommer og jeg har tenkt mye på hva vi skal ha med og ikke. Jeg har også tenkt litt på om det er "det riktige" å gjøre. Jeg pleier ikke å være veldig nervøs av meg - jeg har ikke fly- eller vannskrekk, men plutselig er innsatsen så mye større enn når vi var bare to.

Tenk om noe skjer? Båten kan jo synke. Hva hvis mini blir syk mens vi er i ett annet land? Hva hvis hun blir redd når hun skal sove et annet sted enn i sengen sin?

Når jeg tenker rasjonelt, vet jeg selvfølgelig at det er utrolig liten sannsynlighet for Titanic-tilstander, at de har leger også i Danmark om det skulle bli nødvendig og at mini aldri takker nei til å sove på mamma eller i en vogn i bevegelse, men så er det disse irrasjonelle følelsene, eller hormonene, eller hva det er, som tuller med hodet mitt - hva om?

Så tenker jeg at jeg nekter å bli en "hva om-person" - man kan jo ikke være redd for å leve livet fordi man er redd. Så tenker jeg "men jeg har jo alt jeg trenger hjemme - mini og J, familie og gode venner - hvorfor risikere det for en tur til Danmark?" Så tenker jeg "skjerp deg - det er bare en helgetur til Danmark, ikke backpacking i østen!" Så tenker jeg "det er viktig å lære mini at hun er trygg selv om vi gjør noe annet enn det vi vanligvis gjør". Så tenker jeg "men hun trenger ikke lære det enda - hun er jo bare fire måneder".

Så tenker jeg "du holder på å bli gal - slutt å krangle med deg selv! Det kommer til å gå helt fint og vi kommer til å få en fin tur som vi kan se tilbake på med glede." 

Kakebordet

Min erfaring er at det alltid er for mye kaker. Allikevel klarer jeg ikke å begrense meg når jeg planlegger. Søsteren min laget selve dåpskaken - en Hummingbird-gulrotkake. Den skulle være hvit og dekoreres i rosa.

For å få et litt "fancy" kakebord ville jeg lage søte muffins til å sette i muffinsstativet mitt.

Videre trengte vi noen glutenfrie alternativer - det ble en peanøttkake laget av svigermor og en ostekake laget av min mor. I siste liten bestemte jeg meg også for å lage pavlova - den er jo så god! I tillegg lager svigermor så gode boller at de måtte vi jo bare ha også...

Det ble selvfølgelig altfor mye kaker til de 16 gjestene, så vi la noe i fryseren, ga vekk noe og spiste kake i flere dager etter dåpen.

Helhetsinntrykket av kakebordet ble også ganske bra, synes jeg. Søsteren min hadde ganske mye pynt til overs etter at hun hadde pyntet kaken, så jeg brukte det til å pynte muffinsene. Hun stilte også med et stilig etasjefat som jeg brukte til bollene.

Bord dekket til dåp

Jeg hadde allerede kjøpt litt "stæsj" fra Panduro som jeg hadde tenkt å pynte med og champagneglass fra IKEA. Uken før dåpen "datt" jeg også over noen søte sugerør på Kremmerhuset og enda mer "stæsj" på Nille. Jeg hadde bestemt meg for hvordan serviettene og bordkortene skulle se ut, men ellers skulle jeg ta pyntingen av bordet på sparket.

Når det gjelder borddekorasjonene, stolte jeg som vanlig 100% på Blomsterverkstaden og Ingvill fikk litt input om farger og størrelse, men ellers frie tøyler. Resultatet ble som alltid nydelig og meget passende til anledningen.

Jeg og søsteren min samler på samme servise og bestikk, så det jeg manglet, lånte jeg av henne. Jeg startet med tallerker, glass og bestikk. Videre la jeg ut en "glitterløper" fra Nille og plasserte serviettene, bordkortene og sugerørene, og bordet så allerede ganske festlig ut.

Bordkortene var enkelt og greit et lite bilde av mini festet på glassene med en sølvklype. Jeg hadde også limt blomster på halvparten av klypene og sommerfugler på den andre halvparten.

Jeg hadde bestilt tre blomsteroppsatser. Ellers på bordet satte jeg ut to lysfat og en telysestake og en pompongserviett i hver ende av bordet.

Når jeg fikk blomstene fikk jeg også seks enkle orkideklokker til å plassere i små vaser. Jeg satte en på hvert lysfat og en sammen med lyset og servietten i hver ende av bordet. De to siste satte jeg på salongbordet.

Jeg hadde det kjempegøy med dåpsforberedelsene og jeg ble egentlig ganske fornøyd med resultatet også.

Pompong-servietter

Jeg falt helt for disse serviettene da jeg så de i Mamma for noen måneder siden. De er kanskje ikke så veldig praktiske, men det de mangler i brukervennlighet tar de etter min mening igjen i partyfaktor. Det hører med til historien at det lå vanlige servietter under fatene i dåpen, for som min søster sa: "De egner seg kanskje ikke til å legge i fanget for å skjerme bunadsforkleet..."

For å lage de trenger du bare helt vanlige servietter. Jeg kjøpte litt ulike typer og forsøkte meg frem med ulike fargesammensetninger. Til slutt endte jeg opp med en kombinasjon av rosa og lilla servietter.

Brett ut servietten slik at den bare er brettet en gang på midten. Jeg la de to ulike serviettene jeg hadde valgt oppå hverandre loddrett foran meg. Riv av en tynn strimmel på den siden som henger sammen, slik at det nå er mange løse lag oppå hverandre. Legg serviettene i ønsket rekkefølge - jeg ville ha rosa nederst, lilla i midten og hvitt på toppen. 

Brett servietten som en vifte med ca. 1 cm brett. Bruk den avklipte strimmelen og knytt den over midten av viften. 

Dra forsiktig alle papirlagene fra hverandre slik at det til slutt blir en ball. 

FERDIG! Egentlig veldig enkelt, men det tar litt tid og krever litt tålmodighet å skille lagene fra hverandre - i hvert fall på de serviettene jeg brukte, som forøvrig var fra Nille.

Dåpsdag overstått

Plutselig har jeg visst hatt bloggefri i over en uke. Jeg hadde planer om å blogge stort sett hver dag forrige uke, men så ble det liksom aldri til. Hele uken gikk med til dåpsforberedelser. De første dagene gikk det blant annet i bretting av servietter, shopping av de siste tingene og planlegging.

Jeg tror ikke jeg sovnet før ett èn kveld. Det er så typisk meg å bi liggende å tenke og planlegge til langt på natt. En natt stod jeg faktisk opp etter mating i firetiden for å skrive teksten til kortet til Jenny. Jeg hadde tenkt litt på hvorfor vi ville døpe henne i kirken - jeg synes det er viktig å ha et bevisst forhold til slike ting og ikke bare gjøre det fordi "alle andre" gjør det. I kortet skrev jeg derfor litt om det jeg kom frem til med tanke på dette, litt om hvordan vi valgte navnet hennes og ikke minst hva hun betyr for oss. 

Jeg vet ikke om dette er normalt, men etter at jeg ble mamma, har jeg tenkt litt på hva som skjer hvis noe skulle skje med meg. Jeg vet at J hadde klart å ta vare på mini alene, men det er viktig for meg at hun eventuelt skulle hatt noen ting som minnet henne om meg og som uttrykker min kjærlighet til henne. Fysiske gjenstander er èn ting, men ord kan på mange måter bety så uendelig mye mer.

Det heter seg at "action speaks louder than words", noe som selvfølgelig er riktig. Man kan ikke uttrykke kjærlighet utelukkende gjennom ord, mye av det handler jo om nærhet og andre fysiske måter å vise kjærlighet på (for eksempel ved å støvsuge fordi du vet at kona di hater det), men det å av og til se ordene svart på hvitt er også en fin påminnelse. Det være seg i et kort eller på en lapp på kjøkkenet en helt vanlig dag.