Jeg tror ikke jeg sovnet før ett èn kveld. Det er så typisk meg å bi liggende å tenke og planlegge til langt på natt. En natt stod jeg faktisk opp etter mating i firetiden for å skrive teksten til kortet til Jenny. Jeg hadde tenkt litt på hvorfor vi ville døpe henne i kirken - jeg synes det er viktig å ha et bevisst forhold til slike ting og ikke bare gjøre det fordi "alle andre" gjør det. I kortet skrev jeg derfor litt om det jeg kom frem til med tanke på dette, litt om hvordan vi valgte navnet hennes og ikke minst hva hun betyr for oss.
Jeg vet ikke om dette er normalt, men etter at jeg ble mamma, har jeg tenkt litt på hva som skjer hvis noe skulle skje med meg. Jeg vet at J hadde klart å ta vare på mini alene, men det er viktig for meg at hun eventuelt skulle hatt noen ting som minnet henne om meg og som uttrykker min kjærlighet til henne. Fysiske gjenstander er èn ting, men ord kan på mange måter bety så uendelig mye mer.
Det heter seg at "action speaks louder than words", noe som selvfølgelig er riktig. Man kan ikke uttrykke kjærlighet utelukkende gjennom ord, mye av det handler jo om nærhet og andre fysiske måter å vise kjærlighet på (for eksempel ved å støvsuge fordi du vet at kona di hater det), men det å av og til se ordene svart på hvitt er også en fin påminnelse. Det være seg i et kort eller på en lapp på kjøkkenet en helt vanlig dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar