For noen måneder siden kom jeg over et godt tips i et blad: opprett en epostadresse til barnet ditt og bruk den til å sende inn minner og bilder. Når barnet konfirmeres eller blir myndig, kan det få tilgang til kontoen og alle minnene som har blitt samlet i årenes løp.
Jeg har delt adressen til flere andre familiemedlemmer også, så minnene vil ikke kun komme fra meg. Foreløpig er det bare to andre som har sendt inn noe, men jeg har fremdeles tro på at flere vil bidra - og om de ikke vil det, så er det også helt greit.
Jeg er jo veldig glad i å uttrykke meg skriftlig, så en slik løsning passer meg utmerket, men jeg skjønner jo at ikke alle andre har samme skrivetrang som meg. Folk som ikke vil skrive noe, kan derfor bare sende inn bilder, hvis de ønsker. Alle bidrag, store og små, er ønsket.
Hovedgrunnen til at jeg vil gjøre dette, er at jeg synes det er en enkel og grei løsning for å ta vare på minner som ellers kanskje hadde gått i glemmeboken, men planleggeren og "hva-om-mennesket" i meg har også en annen grunn; Jeg har selvfølgelig tro på at både jeg og alle andre familiemedlemmer skal leve i beste velgående til mini er voksen og vel så det, men hva om noe skjer og en av oss går bort for tidlig? Jeg får helt vondt i hjertet bare av å tenke tanken, men tenk om det skulle skje. Om jeg ikke har mulighet til å dele minnene våre med henne når hun blir eldre, kan hun i hvert fall se tilbake på de digitale minnene.
Jeg skal ikke avsløre alle minnene jeg har sendt inn, men som eksempel kan jeg nevne: "Hvem ligner du på? - siden det alltid er et hett tema og jeg tenker at det kan være gøy å se tilbake og se om jeg hadde rett -og "Din første båttur". Bildene i dette innlegget er forresten fra denne båtturen.
Mitt håp er at jeg og en del andre i den nærmeste familien vil bruke minneboksen til å sende inn minner regelmessig - og ikke bare ved de store høytidene. Hverdagslige minner om gullkorn fra barnemunn og gleden i et tannløst smil. Selv om det blir mange minner på 15-18 år, tror jeg det blir kjekt å ha å se tilbake på.
Mini fikk mye fint til dåpen. Av oldeforeldrene hennes på min side fikk hun en pengegave i tillegg til et gravert smykke. Vi har valgt å bruke pengene på å kjøpe et tre. Jeg brukte dagesvis på å tenke på hvilket tre jeg ville ha, men når alt kom til stykket, ble det det første jeg så på: et pryd kirsebærtre.
Det blomstrer om våren og jeg ser for meg at vi skal ta bilde av mini foran treet hvert år. Tanken er at hun kan velge om hun vil ha treet her hos oss for alltid, eller om hun vil flytte det når hun en dag slår rot et annet sted.
Jeg har også begynt å tenke på hvor vi kan plassere treene til eventuelle flere barn uten å måtte anlegge skog på plenen. Jeg tror jeg har èn passende plassering i hvert fall. J var ikke helt negativ heller, så da satser vi på at det går bra.
I helgen plantet vi treet på plenen. J gjorde grovarbeidet, mens jeg og mini så på og gravde litt med spaden hennes. Det hele ble foreviget ved hjelp av kamerastativ og fjernutløser.
Når jeg planla babyrommet, ville jeg ikke lage et typisk "prinsesserom". Jeg endte til slutt opp med et slags skogstema. Jeg gikk jo, som nevnt tidligere, litt amok i nettbutikken til Sne design - noe som resulterte i at rommet ble litt vel "matchy matchy" i ulike rosa- og lillatoner.
Jeg har ikke noe i mot rosa og lilla, men jeg synes det er viktig å bruke ikke bare typiske "jentefarger" - både på rommet, leker og klær. Jeg har merket at jeg har en tendens til å ubevisst velge rosa, hvis jeg får valget mellom rosa og blå, som man jo ofte får når man handler til små barn.
Når mini blir større og skal bytte rom, tenker jeg at hun kan få bestemme selv hvilke farger og tema hun vil ha på rommet sitt, men enn så lenge er det jo jeg som bestemmer. Prosjekt barnerom startet fordi jeg ville "nøytralisere" alle de rosa elementene, men nå handler det mest om at jeg synes det er gøy!
Foreløpig har jeg fått opp en grein med to ugler på og snart kommer det et eget innlegg om hvordan man kan lage sine egne "wall stickers".
Denne uken var jeg og mini på overnattingstur uten J for første gang. Søsteren min passet huset til tanten og onkelen vår i byn, så jeg og mini tok oss en tur fra onsdag til torsdag. De to dagene det regnet...
Jeg ble sittende å se på et program om matvareindustriens hemmeligheter i stedet for å pakke tirsdags kveld, så jeg måtte både dusje og pakke onsdag før vi skulle kjøre i tolvtiden. Jeg tenkte at jeg kunne pakke mens mini sov den første luren sin. Typisk nok sov hun bare 20 minutter og ikke en time slik hun pleier.
Så da ble det pakking, leking, spising og alt på en gang, da. Vi kom oss nå i bilen omtrent akkurat når vi skulle, men i det jeg startet bilen, kom drivstofflyset på. "Å nei, da må jeg stoppe å fylle diesel", var min første tanke. Min andre tanke var: "Hvor er lommeboken min?" Da kom jeg på at den lå under (!) sofaen i stuen. Så da måtte jeg inn igjen å hente den - flytte stuebordet, ned på gulvet og kave. Når jeg kom ut igjen og låste døren, stod plutselig nøkkelen bom fast!
Jeg fikk ikke rikket den og til slutt bestemte jeg meg for å bare kjøre - det er vel ingen som vil stjele noe her ute, vel? Mens jeg kjørte så jeg for meg at dette var dagen det plutselig kom noen uredelige folk på døren, og fant nøkkelen i låsen. Så da måtte jeg jo snu, da. Heldigvis fikk jeg løs nøkkelen etter litt lirking og rolige pusteøvelser.
Etter en litt humpete start, ble det en fin dag i Bergen med tante Gina. Det ble ikke en så lang trilletur som vi hadde planlagt siden det regnet, men det ble en liten tur, grilling, yatzy og skravling til langt på natt.
Eller, selve bedet var nytt i fjor, men blomstrene i det, er nye i år. J skal legge fliser på kanten, så det er jo ikke helt ferdig heller, men det ser i hvert fall mye bedre ut med litt blomster i.
Bedet er i bakkant av tomten vår og går fra den ene enden av tomten, til leveggen på uteområdet vårt begynner. Det er med andre ord ganske langt.
I enden mot uteområdet, har vi plantet store hekkplanter for å hindre innsyn. Vi har også flyttet opp tre bambusplanter som vi hadde i bedet foran huset.
Deler av bedet er bak garasjen, så her har vi bare plantet noen enkle planter - også disse flyttet opp fra bedet foran huset.
Ellers har vi plantet litt forskjellig - noe som blomstrer nå og noe som blomstrer om våren, og alle de nye plantene er fra Blomsterverkstaden.
Katten var som alltid nysgjerrig på hva som foregikk, så jeg måtte ta noe bilder av henne også.
Vi startet miniferien vår i Bergen med lunsj på Zupperia på Torget. Maten var god og mini var mildt sagt fasinert av alle folkene og bylivet. Hun hadde nesten ikke tid til å se på oss engang.
Ferden gikk videre mot Fløien - vi tok banen opp, så litt på utsikten, spiste is og gikk hele veien ned igjen. Det var egentlig litt i overkant varmt, men vi gikk heldigvis litt i skyggen av trærne på veien ned.
J hadde bestilt rom på Hotel Norge, så når vi kom ned igjen til byn, gikk vi bort dit og sjekket inn. Resten av dagen ruslet vi litt i byn, hvilte på hotellet og spiste middag på TGI. Dagen etter hadde vi egentlig tenkt oss på Akvariet, men det var så varmt at vi bestemte oss for å reise hjem i stedet.
Js ferie går mot slutten for denne gang. Vi var en tur i Spania i begynnelsen av juni, men de to siste ukene han har hatt fri, har vi tilbrakt hjemme. Derav tittelen: "staycation". Det heter visst det når ikke man reiser noe sted, har J lest.
 |
| Peoner fra IKEA |
J har jobbet en del med private prosjekter i løpet av ferien, men nå tar han helt fri de to siste dagene! Da tar vi med oss mini og reiser til byn i morgen. Jeg ser for meg at vi skal ta banen opp på Fløien og gå ned igjen - i den varmen! 30 grader i skyggen, liksom.
Vi har jo hatt en usedvanlig fin vår og sommer i år, så vi kommer sikkert til å huske det for alltid: "Husker du det året mini var født? Da var det så fint vær!" Det er sikkert mange år til vi får en så fin sommer igjen, men vi kan jo håpe at det bare er den første av mange. Vi skal nå uansett nyte det som er igjen av godværet nå når vi har det her.
Vi har jo en Stokke Sleepi seng til mini. Vi har vært godt fornøyd med sengen, men sengekanten fra Stokke som jeg kjøpte, har jeg ikke vært fornøyd med. Da jeg kjøpte den syntes jeg den var dyr, men fin. Dessverre gikk det ikke mange ukene før den var slapp og dermed ikke så fin lenger..
Nå når vi utvidet sengen, bestemte jeg meg derfor for å sy en sengekant selv etter inspirasjon herfra. Hvis du vil lage en slik sengekant, trenger du:
- Stoff, 1,6 x 0,8 m
- Vatt, eller i mitt tilfelle en tynn sommerdyne fra IKEA
- Papp
- Bånd, minst 3 m
- Tråd, og evt trykknapper
Jeg brukte pappen fra kassen som Stokke-madrassen var pakket i som stabilisator i sengekanten. Jeg startet med å dele kassen opp i fire 16 cm høye deler. Jeg bestemte meg for å lage sengekanten i to deler og jeg målte at Stokke Sleepi-sengen er 158 cm x 2 innvendig. Derfor tapet jeg to og to deler sammen og laget til to deler på 158 cm hver.
Videre brukte jeg restene fra teppet til lekegrinden til å lage to "vattpølser" på 15 x 157 cm av en sommerdyne fra IKEA. Dynen er veldig tynn, så det går greit å sy i den. I stedet for å regne ut hvor mye stoff jeg trengte, la jeg rett og slett pappen og vattpølsene på stoffet, klippet rundt, festet med nåler og markerte hvor sømmen skulle sys. I den ene enden la jeg til 2 cm til å lage brettekant av.
Brettekanten lages ved å brette enden to ganger på vrangen som vist under. I denne kanten kan det festes skjulte trykknapper. Videre er det bare å fjerne pappa og vatt, og sy. Jeg hadde godt med sømrom, så jeg klippet av litt overflødig stoff etter jeg hadde sydd.
Videre vrengte jeg sengekanten og strøk den med en rettetang. Dette er forøvrig et veldig godt tips for folk som syr litt og ikke har strykejern i umiddelbar nærhet (og ikke bruker rettetangen til å rette håret med): ha rettetangen liggende med sysakene og bruk den til å presse kanter etc med.
I den ene kanten jeg laget, festet jeg trykknapper i brettekanten som vist over. For å få vatten inn i trekket, innså jeg at jeg måtte feste den på pappen. Dette kan sikkert gjøres på mange ulike måter, men jeg valgte rett og slett å sy den fast. Jeg trykket hull i pappen med en hullemaskin og sydde vattpølsene fast for hånd. Jeg festet den to plasser i hver ende og fire plasser langs toppen. Jeg passet forresten også på at skriften på pappen kom inn mot vatten slik at det ikke skulle vise gjennom stoffet på utsiden.
Da er det bare å tre pappen og vatten inn i trekket og lukke trykknappene. Til slutt sydde jeg på bånd for hånd. Jeg hadde bare 3 m med bånd - noe som er nok til 8 festepunkter - og valgte derfor å feste båndet midt på sengekanten. Har du mer bånd kan du selvfølgelig ha flere festepunkter, men det er ikke nødvendig. Jeg festet båndene på første og siste sprinkel i buen. Jeg vet ikke om det gir mening, men det var i hvert fall 9 cm fra hver ende til første punkt og 33 cm fra første til andre punkt.
Jeg oppdaget at pappen var veldig stiv, så jeg "knakk" den opp i endene slik at den var enklere å plassere jevnt med sprinklene. På den andre delen gadd jeg ikke å ta i trykknapper, men brettekanten er der om det blir nødvendig å sette de inn senere.
Jeg tror jeg betalte 120 kr for 1,4 x 2 m bomullsstoff hos Stoff&Stil, IKEA-dynen kostet 19 kr og båndet hadde søsteren min kjøpt på salg for 30 kr.
