Selektiv hørsel

Jeg har flere ganger blitt imponert og overrasket av hvordan kroppen fungerer og hvordan vi som mennesker tilpasser oss den nye tilværelsen som foreldre. I det siste har det slått meg at både jeg og J har utviklet "selektiv hørsel" om natten.

Jeg har alltid, eller i hvert fall de siste årene, sovet lett. Jeg kan til tider slite litt med å få sove om kvelden hvis jeg tenker for mye, jeg våkner relativt tidlig, og har jeg først våknet, får jeg ikke sove igjen. Tidligere hendte det litt for ofte at J hadde alarmen sin på tidlig en lørdags morgen, men angret seg. Han sov videre, men jeg fikk ikke sove igjen. Jeg begynte derfor å spørre han når han hadde alarmen på og fikk han nærmest til å love å faktisk stå opp. Hvis han faktisk stod opp, føltes det nemlig ikke så ille å våkne tidlig i helgen, men hvis han bare la seg til å sove igjen, føltes det bare helt bortkastet. 

Uansett, etter at jeg ble mamma har det for det første blitt enklere for meg å sovne. I starten sovnet jeg omtrent med en gang jeg la meg ned. Nå varierer det litt fra dag til dag, men jeg klarer i hvert fall å sovne igjen med en gang etter at jeg har vært oppe med mini i løpet av natten.

For det andre har jeg sluttet å høre alarmen til J. Jeg er ganske sikker på at jeg våkner omtrent med en gang mini lager en lyd utover de vanlige sovelydene, men jeg hører altså ikke alarmen til J, og jeg hører ikke noe av hva han gjør før han gir meg et kyss før han går.

J på sin side hører fremdeles alarmen sin (heldigvis) og det er stort sett han som slipper katten ut og inn om natten. Mini og meg hører han derimot veldig sjelden.  Av og til hvis mini protesterer når jeg legger henne ned igjen i sengen sin, er jeg redd han skal våkne, men det skjer som sagt svært sjelden.

Det er jo helt fantastisk at vi kan stenge ute de lydene vi har lært oss at vi ikke trenger å våkne av og at vi kan ha så ulike søvnmønster uten at det påvirker den andre nevneverdig.

Forrige uke da jeg gikk på klubb hos en nabo etter at mini hadde lagt seg, var det tydelig at J var på alerten. Mini våknet ti minutter etter at jeg la meg (tilfeldig eller på grunn av lukt, vites ikke) og før jeg fikk reagert, sto J i sengen. Siden han ikke visste at jeg hadde kommet hjem, reagerte han altså på lydene han vanligvis sover gjennom - og det er jo godt å vite :-)