Det beste rådet jeg har fått, og som jeg kan tenke meg å gi videre, er: "Lytt til babyen". For selv om de ikke kommer med en brukerveiledning, vet de jo hva de vil, og de forsøker å fortelle oss det.
Når du tilbringer dag ut og dag inn sammen med babyen din, lærer du deg å tolke akkurat din baby og dens behov. Jeg tror det var i Gro Nylanders bok "Mamma for første gang" jeg leste at det er enklere, og sannsynligvis mer hensiktsmessig, å tilpasse deg til babyen, i stedet for å prøve å få babyen til å passe inn i ditt liv.
Dette har jeg virkelig prøvd å ta til meg. I stedet for å planlegge så mye som jeg pleier, har jeg heller planlagt å ha minst mulig planer. Jeg har tidligere skrevet at jeg har to mål i løpet av en dag (utover det å ta vare på og kose med mini, selvfølgelig), og at det var å gå en tur og lage middag til J kom hjem.
Det gikk ikke mange ukene før jeg innså at det ikke gikk, og fra da av hadde jeg bare ett mål: tur. Middag laget jeg når J kom hjem og kunne ha mini. Hvis jeg skulle ta vare på mini slik jeg ville og følte at hun hadde behov for, hadde jeg rett og slett ikke tid til å gjøre noe annet i løpet av en dag.
Heldigvis har jo jeg verdens beste og mest forståelsesfulle mann, så han har aldri sagt noe på det. Han har tvert i mot støttet meg og tatt på seg enda mer av husarbeidet og til og med laget mat flere ganger. OG han krever ikke at jeg skal rydde kjøkkenet når han lager mat, heldigvis. (Elsker deg, J <3 )
Nå som hun har blitt litt større, kan hun aktivisere seg selv ganske lenge på babygym eller noe slikt, og jeg har gjeninnført målet om å ha middagen klar når J kommer fra jobb. Jeg får også vasket litt klær og sånt enkelte dager, men jeg tror fremdeles det er viktig å ha fokus på henne når hun er våken, så det går stort sett i kosing, mating og leking.
Det jeg egentlig skulle frem til var at jeg har valgt å la mini fortelle meg når hun vil legge seg, hvordan hun vil legge seg, hvor ofte hun vil spise (også om natten), når hun vil sove om dagen og hva hun godtar og ikke. Etterhvert må vi selvfølgelig overta styringen, men å la mini bestemme har i hvert fall fungert bra for oss så langt.
Plutselig hadde vi til og med faste soverutiner på dagen. Det eneste jeg har gjort for å få det til, er å stå opp når mini våkner klokken syv, følge med på når hun ble trett, og ikke ta henne opp med en gang hun begynner å sutre, men heller prøve å bysse henne litt i vognen og se om hun sovner igjen. I starten var det ikke noe mønster, men etter hvert begynte hun å bli trett på samme tidspunkt hver dag og at hun sov cirka like lenge hver dag.
Gjett om jeg er glad for at det bare "ordnet seg" slik og at jeg slapp å "tvinge" mini inn i en soverutine fordi jeg følte (eller hadde fått råd om) at det var på tide.
Huff. Jeg begynte å følge deg en stund før du fikk barn, og likte det jeg leste. Men etter at "mini" har kommet inn i livet ditt, så er ikke lesingen like ivrig. Jeg håper at du etter hvert klarer/innser at du er litt vel hysterisk til tider. At mannen din ikke har sagt i fra, er veldig snilt av han. Men ærlig talt.....ikke vaske fordi rengjøringsmidler er skadelig for barnet???? Må lytte til "mini", jada, men ikke la hun styre livet ditt. Det er helt vidunderlig å få barn, og man ser annerledes på mange ting, og man forsvinner inn i sin egen lille boble en stund, men bare vær forsiktig at det ikke sluker deg.
SvarSlettUnnskyld hvis du blir lei deg for dette, jeg mener ikke å såre deg, jeg er ikke ute etter å såre eller være slem.
Siri
Hei
SlettDu har selvfølgelig rett til å ha din mening, og du trenger på ingen måte lese bloggen min hvis ikke du vil. Jeg blogger som sagt mest for min egen del og for at jeg skal kunne se tilbake senere.
En del av meg er "hysterisk", og jeg vet at jeg kommer til å se tilbake og tenke "tenk at jeg var så nervøs for alt mulig", men det er nå engang sånn opplevelsen har vært for meg, og da er det også slik jeg vil dokumentere den.
Du sier du ikke er ute etter å såre eller være slem, men hva er du egentlig ute etter?
Det funker kanskje ikke for alle, men for meg har jeg foretrukket å tilpasse meg til henne, fremfor å prøve å tvinge henne inn i rutiner/situasjoner som hun ikke er klar for enda.
Ha en fin dag.