Gravid uke 25

Da var enda en uke forbi. Tenk det, 25 fullgåtte uker! Egentlig føler jeg meg i ganske god form (mindre trett, mindre merkelige drømmer, mindre halsbrann, generelt bedre form), men jeg har forstått at folk rundt meg, ikke har helt samme oppfatning. Det er tydelig at bekkenløsningen min har blitt enda mer fremtredende og at selv om jeg kanskje ikke har mer smerter enn jeg har hatt tidligere, er det mer åpenbart for andre at jeg sliter.

Jeg får mange spørsmål om formen og kommentarer på ganglaget mitt. I går var jeg hos kiropraktor og det var virkelig en lettelse. Jeg var skikkelig sår og stiv på venstre side av bekkenet. Kiropraktoren er en kjempehyggelig dame og hun snakker alltid så varmt om J og kollegaene hans. De har nemlig bygget huset hennes. Etter en jobbreise til Kina i november i fjor, opplevde jeg at ryggen låste seg totalt på flyet hjem og jeg hadde store problemer med å bevege meg. Jeg fikk da god hjelp til å knekke opp låsningen og kiropraktoren kunne i dag se at plagene mine satt i stort sett de samme leddene nå, som den gangen.

Når jeg gikk ut fra kiropraktoren følte jeg for første gang på flere måneder at jeg gikk normalt (selv om jeg fremdeles kjente en liten murring på venstre side). Det var midt i lunsjtiden min, så jeg tok meg en tur i senteret og kjøpte meg noe mat, og kanskje noen babyklær (til mitt forsvar var det ull og 25 % rabatt)…

Glad og fornøyd kjørte jeg tilbake på jobb, men i det jeg gikk ut av bilen kjente jeg at ubehaget var tilbake. Tenk at det gikk så fort – en biltur på ti minutter var nok til å irritere det nyoppknekte bekkenet mitt igjen. Det var ikke like ille som før behandlingen, men mye tyder på at jeg trenger en behandling til i neste uke.. 

Litt senere gikk jeg nedover korridoren på jobb – fremdeles ganske fornøyd med det jeg trodde var et relativt normalt ganglag – når jeg ble stoppet av en kollega som hadde gått bak meg. Hun spurte om det gikk bra med meg og sa at det så ikke ut som jeg hadde det særlig godt. 

Jeg får vel bare venne meg til at jeg kommer til å ha det litt vaggende og stive, gravide ganglaget til etter fødselen og at med det følger det en del spørsmål og bekymringer fra omgivelsene. Det er jo selvfølgelig hyggelig at de bryr seg, men jeg skulle jo heller ønske at det ikke var noe å bry seg om..