onsdag 5. februar 2014

Klump i magen og "baby blues"

Mandag denne uken gikk jeg rundt med en stor klump i magen og var skikkelig lei meg for det som har skjedd med bloggen. Det føltes litt som all jobben med bloggen har vært forgjeves og at alt var tapt for alltid. Jeg var skikkelig skuffet og sint på meg selv.

Jeg har merket lite til dette med "baby blues" og barseltårer - med unntak av noen nedturer mens vi fremdeles var på klinikken - men på mandag ble det noen tårer. Jeg klarte å holde alt inne ved å håpe på at svogeren min kunne fikse det og ved å tenke på at det tross alt bare var bloggen det var snakk om. Så fælt som jeg hadde det, skulle man nemlig tro at det var noe mye mer alvorlig som hadde skjedd.


Jeg husker ikke hva som utløste det, men litt utpå formiddagen, raknet det. Jeg gråt først litt på grunn av bloggen, så gråt jeg litt fordi Jenny så meg gråte, ogs å gråt jeg enda mer fordi hun smilte og tilsynelatende prøvde å muntre meg opp. 

Jeg klarte å ta meg sammen, men gikk stort sett med gråten i halsen hele dagen. Plutselig gråt jeg litt fordi jeg er så takknemlig for at Jenny er akkurat den hun er og at det var akkurat hun som kom til meg og J. Så gråt jeg litt fordi Howard i "Big bang" holdt på å miste Bernadette, men unngikk det ved å fortelle at hun har gjort han til en bedre mann. Så gråt jeg litt fordi jeg ikke klarte å slutte å tenke på det med bloggen og fordi jeg følte meg så alene. Så gråt jeg litt fordi verdens herligste datter lå og sov på brystet mitt mens jeg drev og gråt for alt mulig...

Jeg var heldigvis ferdig med den verste deppingen før J kom hjem, men det ble ikke gjort mye fornuftig den dagen. Vi brukte resten av dagen til å se "Breaking Bad" - kun avbrutt av litt stelling og babykos mens mini var våken.


Det er greit med slike unntaksdager av og til, men som regel får de meg bare til å føle meg enda verre enn hvis jeg ikke hadde hatt tid til å synes synd på meg selv hele dagen. Jeg bestemte meg derfor for at "nå er det nok": i morgen skal jeg ut på tur og få noe ut av dagen!

Selv om jeg fremdeles syntes det var skikkelig trist at alle bildene var borte fra bloggen og jeg enda ikke vet om det går an å fikse det, så livet mye lysere ut på tirsdag. Jeg har jo alle bildene på PCen og veldig mange av de er sortert i mapper for hvert innlegg, så jeg kan jo manuelt redigere hvert eneste innlegg hvis jeg bestemmer meg for at det er så viktig for meg.

Det at jeg ble så lei meg, fikk meg i hvert fall til å innse hvor mye bloggen betyr for meg, så jeg kommer nok til å fortsette å blogge uavhengig av om be gamle innleggene blir fikset eller ikke.


10 kommentarer:

  1. Uff, ikke så lett med disse hormonene! Håper dagen i dag er bedre!
    Ligger bildene fortsatt på google-kontoen din? I så fall tror jeg det skal være mulig å få dem tilbake på bloggen. Hvis de derimot er slettet fra google-kontoen, tror jeg det er litt verre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tirsdag og onsdag var veldig mye bedre! Det hjelper å komme seg litt ut av huset og tenke på litt andre ting :-) og nå har jo også svogeren min fikset bloggen :-D

      Slett
  2. Stakkars gode, skjønne du! <3

    SvarSlett
  3. hei! oppdaget bloggen din tilfeldig , og siden det liker jeg å lese om hvordan det går med dere. jeg har også nylig blitt mamma til en jente (for 2 uker siden). synes din fødselhistorie var veldig spesiel , bra at det ordnet seg for dere alle! og at gikk bra. min ble også veldig annerledes enn jeg kunne forestille meg. i uke 38 pluss 3 ble det oppdaget at jeg fikk svangerskapsforgiftning, og på sykehuset ble det oppdaget i tillegg at barnet lå i seteleie, så var det mye på en gang. jeg lurer på om dere har også blitt undersøkt med ultralyd med tanke på hofter? de sa vi skulle få brev i posten, jeg begynner å bli urolig om det ikke blir for sent og sånt. når gjorde dere ultralyd hvis det var tillfelle for dere? tusen takk for svar! bra blogg ! håper at det ordner seg med alle bildene!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Gratulerer så mye!

      Så kjekt at du liker bloggen :-) Vi ble faktisk sendt på ultralyd av hofter allerede dagen etter fødselen. De gjorde det bare to dager i uken, så siden jeg var såpass oppegående som jeg var, ville de få det overstått slik at vi slapp å komme inn igjen. Jeg har egentlig tenkt å skrive et innlegg om dagene etter fødselen også, men har ikke kommet så langt enda..

      Jeg tror kanskje jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen og hørt hva de sa. Så slipper du å gå å bekymre deg.. To uker etter fødselen er jo alt veldig nytt og jeg var i hvert fall fremdeles veldig usikker på flere ting. Vi hadde hyppige vektkontroller i starten siden Jenny var så liten, og jeg benyttet anledningen til å spørre om alt mulig som jeg lurte på.

      Håper det ordner seg i hvert fall!

      Slett
    2. hei. tusen takk for svar. veldig hyggelig. taster inn alt med små bokstaver siden kan bruke bare en arm nå, håper at det er greit å lese sånn.

      så bra at dere fikk sjekke alt med en gang. synd at det ikke er tilfelle for oss. jeg fødte på ullevål, det ble keisersnitt pga preeklampsi pluss seteleie. vi bor i oslo. hvor bor dre ? jeg sjønte ikke det av innleggene dine, husker bare du skrev kk om sykehuset hvor du fødte.

      det er kjempebra at du fødte bra med tanke på seteleie. jeg viste ikke om det på forhånd, men nå vet jeg at det er ganske risikabelt og kan gå dårlig for både mor og barn. synes at det er veldig feil at fastleger og jormor informerer at hide er ned når det ikke er tillfelle. når jeg ser nå forsjell på hode og den bitteliten rumpe som sånne små babyer har, kan jeg ikke sjønne hvordan man kan ta feil .. synes at de ikke burde si noe om sakem om de ikke vet. det ble jo det samme med deg, ikke sant? at de sa dagen før at hodet var ned.

      derfor er jeg skeptisk til at man får oppfølging av ikke særlig kompetente folk. ikke bra at man ikke kan få konsultasjon hos ordentlig barnelege

      vår jente er også født liten, bare 2603, mistet mye vekt første dagene. vi ammer og mater henne fra flaske for å være sikre på at hun får nok i seg, men føreløpig er hun oppe kun i fødselsvekt. vil så gjerne hun skal gå opp i vekt fortere.

      det er veldig vanskelig nå, er også usikker og bekymret. aner ikke hvordam det skal gå når mannen skal på jobb om 4 dager. blir tøftå være alene. har ikke familie her, så blir bare meg ,

      forresten ikke meningen å være anonym

      mitt navn er olena. jeg er fra kiev i ukraina

      Slett
    3. beklager for feil i teksten

      Slett
    4. Hei igjen!

      Vi bor litt utenfor Bergen. Jeg er enig i at det er dumt at de av og til tar feil med tanke på hvordan barnet ligger, men jeg skjønner at det kan skje. Jeg forsøkte selv å kjenne på magen hva som var hode, rumpe, rygg osv, men jeg syntes det var veldig vanskelig å kjenne. Jordmor sa til meg at babyen lå i hodeleie dagen før, ja. Både hun og fastlegen min har sagt at neste gang skal jeg få bekreftet med ultralyd hvordan babyen ligger. Det kan helt sikkert du også få, hvis du skal ha flere barn.

      Jeg var også veldig bekymret i starten og det var en lettelse når hun endelig var over 3 kg. Det er så mange følelser knyttet til det å kunne mate barnet sitt og passe på at det vokser, og det er mye arbeid å både amme og gi flaske. Jeg skjønner godt at du kvir deg til mannen skal på jobb igjen. Vi kunne heldigvis slutte med flasken rett før J begynte i jobb igjen.

      Har du nok melk til henne eller gir du morsmelkerstatning i tillegg? For å få opp melkeproduksjonen fulgte jeg noen råd som kalles "The three keeps". De sier at hvis man følger disse tre rådene vil du ha melk til babyen når babyen er klar til å suge.

      1. Keep your milk flowing. Med dette mener de at man skal pumpe eller håndmelke for å øke produksjonen hvis ikke barnet suger selv. Jeg pumpet meg etter hver mating, altså hver tredje time.

      2. Keep your baby fed. Med dette mener de at brystmelken er verdifull og at hver eneste dråpe du kan gi barnet ditt er gull verdt, men at det viktigste er at babyen blir mett, så gi gjerne tillegg om det trengs.

      3. Keep your baby close. Med dette mener de at hudkontakt er veldig viktig både for mor og barn. Hos mor stimulerer barnets nakne hud til økt melkeproduksjon og hos barnet er mors nakne hud med på å sette i gang instinktene som sier at de skal suge.

      Videre sier de (i en bok jeg har kjøpt: "The womanly art of breastfeeding") at nesten alle barn vil etter hvert gape og suge og at hvis mor har fulgt disse rådene, vil hun være klar når det skjer. De sier også at det er viktig å ha noen med erfaring på området som man kan få hjelp hos. Jeg brukte helsesøster og jeg hadde en time på ammepoliklinikken for å få hjelp. Der ble jeg rådet til å begynne å bruke ammeskjold siden babyen var så liten enda og ikke fikk skikkelig tak på brystet. Jeg måtte bruke et skjold som heter "Medela" og ikke det fra "Avent" for å få babyen til å akseptere det.

      Hvis du sliter med å få til ammingen vil jeg absolutt råde deg til å søke hjelp. Det var sånn en lettelse når vi kunne gå fra flaskemating til amming med skjold. Vi bruker fremdeles skjoldet innimellom, men nå klarer vi oss stort sett uten. Det er mye enklere å "få henne på" nå når munnen hennes er større.

      Masse lykke til i hvert fall! Og gi meg gjerne en oppdatering på hvordan det går med dere :-)

      Slett
    5. tusen takk for masse gode råd!

      hun er fortsatt under 3 kilo, så jeg venter veldig på at hun er stor nok til å kunne ta skikkelig tak i når jeg prøver å amme. det hadde vært fantastisk å kunne bare amme.

      jeg følger de rådene som er anbefalt , må bare si at av en eller annen grunn , så er jeg litt dårlig med punkt 3. skal forbedre meg på dette område.

      her går det fortsatt mye i flaske, det med skjold fungerer heller ikke alltid, hun spiser ikke nok på den måten, og nå må hun få masse melk i seg for å bli større. jeg gir ikke mme. har heldigvis masse melk, må bare pumpe.

      kjøpte mye utstyr som er medela sin, veldig fornøyd.

      det med setteleie. hverken jordmor eller fastlege foreslo ultralyd , og siden jeg var helt uerfaren stolte jeg bare på det de sa, selv om jeg må si at jeg kjente barnets hode oppe ved ribbeina av og til , det er bare det at siden de sa at hode var ned , så tenkte jeg at ja , da tenker jeg feil , dette må være noe annet enn hode. men det var faktisk ikke vanskelig å kjenne at det var hode, de bare sjekket aldri oppe på magen. det er derfor jeg nå forstår bare ikke at de kunne ta så feil. jeg hadde før det absolutt ingen erfaring med det å kjenne på en gravids mage. men nå hadde vist bedre helt uten spesiel utdanning il det. så nå hadde jeg anbefalt gravide rett og slett ta ultralyd privat for å være sikker

      beklager for mye tekst

      masse lykke til med mammarolle!!

      Slett