fredag 21. november 2014

Helt i rute!

Det er dagen før den o'store feiringen av ettårsdagen, og vi er helt i rute. Kanskje til og med litt foran skjema, når jeg rekker å blogge også!


Denne gangen er det stort sett J sin fortjeneste. I går vasket han nesten hele huset mens jeg var på besøk hos søsteren min og på trilletur. I dag har han rigget langbord og handlet mens jeg var på jobb, og moren hans hadde mini.


I kveld har vi laget mat, dekket bord og pyntet, og nå står ferdigpizza på menyen for andre (!) gang i dag. I morgen skal jeg bake foccacia, pynte muffins og ellers bare kle på meg og mini.

onsdag 19. november 2014

Bursdagskrone i filt

Helgens feiring av ettårsdagen nærmer seg med stormskritt, og jeg har som vanlig store planer. Eller det vil si, jeg ser for meg ett eller annet, men ingenting konkret enda.

Jeg sier stadig vekk til J at vi har så mye å gjøre før helgen - vasking, baking, matlaging og ikke minst pynting. Jeg vet at jeg ikke må. Mini kommer til å kose seg om jeg har fått laget banner, eller ikke, men jeg har jo lyst å gjøre det!


I dag etter at mini var lagt, begynte jeg endelig på kronen jeg har sett for meg. Jeg hadde egentlig lyst å sy en, men nå ble det en enkel klipp og lim-variant i filt i stedet. Jeg ser ikke for meg noen "prinsessebursdag", men krone må man jo ha når man fyller år.

Når J kom inn og så hva jeg holdt på med, følte jeg at han ga meg et blikk som sa: "Du har mye å gjøre, og så prioriterer du det?" Jaja, nå skal jeg lime på bokstavene og hjertene, og en strikk som forhåpentligvis holder den på plass på hodet hennes. Så skal jeg lage banner!

fredag 14. november 2014

En ny hverdag

Den første uken tilbake i jobb er nå over. Det har gått veldig fint, men det er definitivt nye tider. Det går fint å gå om morgenen, og det er fantastisk å komme hjem! Problemet er bare at jeg ikke er hjemme før klokken fire, så jeg får ikke mange timene med mini de dagene jeg er på jobb.


Når hun runder ett år, mister jeg jo også den ene timen med ammefri jeg har rett på nå, så da må jeg enten gå tidligere om morgenen, eller komme senere hjem om ettermiddagen.. Nå driver jeg å vurderer å komme kjempetidlig - type klokken fem - en morgen, for å kunne jobbe en time mindre de to andre dagene. Eventuelt må jeg prøve å få til en avtale om at jeg får gå tidligere mot at jeg jobber det inn igjen hjemme.

Jeg innså akkurat nå at det sikkert er en god løsning for alle parter om jeg jobber litt de dagene jeg er hjemme, mens mini sover. Det kan jeg foreslå for sjefen min. 



Ellers går det virkelig i ett på hjemmebane nå fremover. Jeg jobber med et album fra minis første år hver kveld, og nå i helgen skal vi i navnefest til nevøen min. Jeg skal bake kake, pakke inn presang, lage kort og finne ut hva jeg skal gå i. Neste helg skal vi feire ettårsdagen til mini, så neste uke blir det nok forberedelser hver dag. Tenk at det snart har gått ett helt år!

onsdag 12. november 2014

Stjernelys

Jeg har ommøblert litt småting, og tatt opp IKEA-fatet som vi har hatt i kjellerstuen. Jeg har også pyntet det opp litt med batteridrevne stjernelys fra Nille.


Det er koselig med litt lys i interiøret nå som det er mørkere ute. Jeg kjøpte også noen små hjertlys, men jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med de enda.


mandag 10. november 2014

Det jeg ville si

..da vi stod i gangen i dag tidlig - jeg med ytterklærne på, du fremdeles i pysjen på armen til pappa - var at jeg har hatt det så fint hjemme med deg. Jeg prøvde å være sterk, slik at du ikke skulle se at jeg var litt lei meg, men det gikk ikke helt. Å få deg er det beste som har hendt meg, og det har vært en opplevelse for livet å få følge deg så tett i 347 dager.


Jeg ville si at du kommer til å få det så fint sammen med pappa, og at jeg sikkert har godt av å få bryne meg på nye utfordringer på jobben. Jeg ville si at vi fremdeles vil ha mye tid sammen, og at vi har så mye fint å se frem til.

Det var så mye jeg ville si, men i stedet ble det bare en ekstra klem, og noen tårer i øyekroken. Du merket nok at noe var annerledes i dag. Og det er greit, fordi noe var annerledes i dag - det var den første morgenen jeg gikk ifra deg for en hel dag, og det må da være greit å være litt emosjonell på en sådan dag.

Dagen forøvrig gikk forresten veldig bra.

søndag 9. november 2014

Min første farsdag

Pappaen min er gøy å leke med,
han bygger tårn på tårn på tårn, som jeg får rive ned.
Også er han god å klatre på,
så god at jeg må "nynne" en sang mens jeg holder på.

Av og til holder han meg opp ned, 
eller tar meg opp på skuldrene sine og løper rundt i huset.
Jeg kunne kanskje blitt litt redd, 
men pappaen min har så sterke, trygge armer, at jeg synes bare det er gøy.


Når han skal gå, gir han alltid både meg og mamma en suss.
Av og til synes jeg det er litt vittig når mamma og pappa susser, 
men jeg vet at mamma synes det er veldig bra at pappa er så flink å huske på å kose litt på oss begge.

Jeg vet at pappa ofte har mye å gjøre,
men han kommer allikevel alltid hjem etter jobb.
Ofte ligger vi på gulvet på kjøkkenet mens mamma lager middag.
Jeg pleier også å henge litt i buksebeina til mamma mens vi er der.
Det tror jeg hun liker - de ler i hvert fall når jeg stikker hodet frem mellom knærne hennes.

En gang dro jeg rett og slett buksen av mamma. 
Det tror jeg også de likte.
De lo i hvert fall godt.
 
Gratulerer med farsdagen, pappa! 
Gleder meg til å være sammen med deg hver dag, hele dagen!
 
 

torsdag 6. november 2014

Ønskeliste - ettårsdag

Ja, nå nærmer ettårsdagen seg med stormskritt, og med det følger det selvfølgelig mange spørsmål om ønsker. Det er ikke noe spesielt hun virkelig trenger, men vi har en del ting som kunne vært kjekt å ha. Listen er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og linkene viser bare eksempler - det må ikke være akkurat det merket jeg har funnet.



Og sikkert mye mer som jeg ikke vet at en ettåring trenger...

mandag 3. november 2014

Gir sakte slipp

Jeg hadde egentlig tenkt å kalle dette innlegget "Slowly letting go". Det klinger liksom litt bedre, synest jeg - men så leste jeg en kronikk i VG om at mange nordmenn bruker altfor mye engelske ord og uttrykk i språket, og det er jeg egentlig enig i, så da ble det en norsk formulering i stedet.

Uansett, det handler selvfølgelig om å gi litt og litt slipp på mini. Jeg har mest lyst å bare være med henne hele tiden. Holde henne og kose på henne - virkelig nyte den siste uken før jeg begynner i jobb igjen - men så føler jeg at jeg heller at jeg må forberede henne litt på å være borte fra meg, så da prøver jeg å la J ta mer ansvar for henne. 


Jeg tror de kommer til å klare seg kjempefint uten meg, men det er vel også helt naturlig hvis mini savner meg litt. Jeg vet i hvert fall at jeg kommer til å savne henne. Vi har jo vært sammen hver eneste dag siden hun ble født for snart ett år siden. Jeg har vært borte noen timer her og der, men aldri en hel dag.

Jeg prøver å tenke at det kommer til å ga helt fint. At J og mini har godt av å knytte bånd uten meg. At det er livets gang. At jeg tross alt liker jobben min - det hadde vært verre om jeg skulle tilbake i en jobb jeg mistrivdes i. Alt dette stemmer og jeg vet at det kommer til å ga bra, men samtidig vet jeg at jeg kommer til å gå glipp av ting. 


Kanskje går jeg glipp av store ting, som de første skrittene eller det første ordet - og helt 100 % sikkert kommer jeg til å gå glipp av noen lure smil, noen våte susser, ellevill begeistring over noe hverdagslig, dansing til musikken på p3 og mye, mye mer. For hver eneste dag smelter hun hjertet mitt med ett eller annet sjarmerende påfunn, og fra og med neste uke av, kommer jeg til å gå glipp av mange av de øyeblikkene...

lørdag 1. november 2014

Hjemme igjen

Da er vi tilbake igjen fra en kjempefin tur til Gran Canaria med familien til J. Vi fikk det ganske travelt i dagene før vi reiste, så jeg fikk ikke oppdatert bloggen og forhåndsskrevet noen innlegg slik som jeg hadde tenkt. 


Jeg kvidde meg litt til flyturen på forhånd, men det gikk heldigvis kjempefint. Siden mini er en del større nå enn sist vi flydde, fryktet jeg at hun ikke ville få sove og at hun ville bli veldig rastløs. Jeg hadde forberedt meg godt med mange nye småleker som vi kunne ta frem etter hvert, og det fungerte fint. Hun sov bare i underkant av en time hver vei, men det var heldigvis nok. 

Dagene på Gran Canaria gikk også veldig fint. Mini har storkost seg med familien til J - hun nyter virkelig å være midtpunktet. Og så er det fint for oss foreldrene å reise sammen med andre som kan være med å avlaste oss litt. 


Vi merker allerede at det er stor forskjell på å reise på ferie med og uten barn. Det er definitivt slutt på rolige flyturer med en god bok og late dager i solen - nå er det full guffe hele tiden.

søndag 19. oktober 2014

Det er lett å være mamma

..når alt går bra, men alle møter vel før eller siden på små og store utfordringer som setter tålmodigheten på prøve. Vi er inne i en slik periode nå i forbindelse med den fjerde tannen. Vi har hatt noen urolige netter i forbindelse med de tre første også, men det er ingenting i forhold til det vi opplever nå.


I dag stod J opp med mini slik at jeg fikk sove til klokken 11! Det skjer ikke ofte - jeg tror faktisk ikke at jeg kan huske sist jeg sov så lenge - og i kveld har han lagt seg på gjesterommet for å få en god natts søvn før han skal på jobb i morgen. Jeg for min del krysser fingrene for en rolig natt, men jeg har mine tvil. 


Nå tror jeg rett og slett at jeg skal gå å legge meg - i tilfelle vi har nok en urolig natt foran oss.