onsdag 16. april 2014

Svaret er forresten "ja"

Ja, hun er snill - uansett definisjon. Jeg pleier å si "Du er i hvert fall den snilleste babyen jeg kjenner", "Du er i hvert fall den kuleste babyen jeg kjenner", "Du er i hvert fall den godeste babyen jeg kjenner" osv. Det betyr egentlig ikke så mye siden jeg ikke kjenner noen andre babyer, men det er liksom det som gjør det litt vittig.


Og det er jo selvfølgelig sant - hun er en utrolig snill, søt, kul, tøff, god, skjønn og flink baby. Jeg kunne fortsatt i det uendelige med fine adjektiver som jeg føler beskriver henne, men dere skjønner vel tegninga. Jeg er totalt forelsket og uendelig takknemlig for at vi fikk akkurat henne.

tirsdag 15. april 2014

"Er hun snill?"

Dette er det folk spør meg mest om for tiden. Som regel etterfulgt av: "Sover hun hele natten?" Som om det er en sammenheng.. Jeg er ganske sikker på at jeg selv har spurt andre mødre om det samme, og jeg skjønner jo hva det er folk egentlig spør om, men siden jeg begynte å få dette spørsmålet hver gang jeg treffer nye folk, har jeg begynt å stusse litt på formuleringen.


For er det noen babyer som ikke er snille? Og er definisjonen på snill, "å sove om natten"? De gangene mini ikke sovner igjen med en gang, eller våkner hver halvannen time gjennom hele natten, gjør hun det jo ikke for å være slem eller vanskelig. 

Jeg skal innrømme at det er lett for å bli litt irritert når man blir vekket fra den dypeste søvnen bare en drøy time etter at man sovnet igjen,men det går fort over. Jeg har nemllig  gjort det til en vane at jeg tenker at det er en grunn til at hun våkner. Jeg tviler på at hun er sulten hver gang hun våkner, men jeg er i hvert fall helt sikker på at hun ikke vekker meg bare for å irritere meg. Hvis det er kos og nærhet hun trenger, er det klart hun skal få det!


Det å tenke at hun trenger meg og at jeg gjør noe viktig hver gang jeg tar henne opp i løpet av natten har i hvert fall fungert for meg, men jeg innser jo at jeg er ganske heldig siden hun som regel sover igjen i løpet av fem-ti minutter. 

Uansett, i stedet for å spørre om babyen er snill kan man kanskje bare spørre om hvordan det går, eventuelt hvordan det går med nattesøvnen? 

lørdag 12. april 2014

I dag har jeg sydd

..en ny heldress - uten hette denne gangen. Jeg laget mønsteret for noen uker siden, klipte ut stoffet i går og sydde den i dag. På selve syjobben tror jeg at jeg brukte cirka to timer.


Den skulle være størrelse 68, og dermed litt stor nå, men når den kom på, viste det seg at den bare nett så vidt passer. Eller det vil si, den er litt lang på armene og beina, men ryggen er ikke mer enn akkurat. Jeg merker meg dette og kommer til å lage en eventuell ny dress lenger i ryggen.


Denne gangen har jeg brukt stoff fra et IKEA-teppe som jeg kjøpte for 12 kr. Den er foreløpig uten knapper, men det satser jeg på å gjøre noe med på mandag. 

onsdag 9. april 2014

Mamma og mini på eventyr - jobben til mamma

I dag har vi vært på besøk på jobben min for første gang. Vi skulle spise lunsj og diskutere noen organisasjonsendringer, og jeg planla og være der i halvannen time. Det gikk selvfølgelig ikke. Det er jo umulig å bevege seg i normalt tempo når du har med deg en baby - alle skal jo snakke med deg og se på babyen. Det er jo koselig det, men det resulterte i at vi var der i over to og en halv time.


Jeg var litt nervøs på forhånd. De jeg skulle snakke med har riktignok små barn og forståelse begge to, men det hadde jo vært litt kjipt for oss alle - ikke minst mini - hvis hun hadde blitt urolig, men nok en gang oppførte hun seg eksemplarisk. 

Hun sjarmerte alle og hun satt og putlet med en leke mens jeg snakket med sjefene mine, så fikk hun litt mat og sovnet i stolen sin mens jeg snakket med litt flere kollegaer før vi endelig kom oss avgårde. 


På vei hjem fikk vi også bestilt pass til mini, så nå er i hvert fall det i boks før vi reiser til Praha. Bare tusen andre ting å planlegge og bekymre seg for...men jeg gleder meg veldig til å reise, da :-)

Bildene i dagens innlegg er fra en av våre mange lesestunder. Vi leser bok minst to ganger for dagen. Av og til ligger vi på gulvet slik som her, og av og til sitter hun på fanget mitt. Det er veldig koselig og hun ser ut til å like å se på bildene og høre meg beskrive det hun ser, men jeg må si at jeg gleder meg litt til vi kan lese noe mer spennende enn "Baby GoGo", altså.

mandag 7. april 2014

Bursdag

Nok et år har gått, og for et år det har vært! I løpet av det siste året har jeg rukket å bli gravid, gjennomføre et - litt kortere enn normalt - svangerskap (ville bare nevne det i tilfelle noen regner på antall måneder og finner ut at noe ikke stemmer), føde og endelig bli mamma til verdens herligste lille jente.


I fjor på denne tiden satt jeg i møter og snakket om strategier og vekstplaner. Nå går jeg hjemme og snakker babyspråk og synger (!) barnesanger - og jeg elsker det. Akkurat nå kan jeg ikke si at jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen, men vi får håpe at jeg er mer klar når det nærmer seg vinter igjen.


Dagen i dag har vært ganske lik en vanlig dag - med unntak av litt presanger og et koselig, lite besøk. Jeg serverte kun rester fra dåpen, så det innebar svært lite forberedelser - hvilket var deilig til en forandring. Jeg liker jo å planlegge og stelle i stand selskaper, men av og til er det godt å slippe unna med minimale forberedelser også. 


Den beste gaven var nok den fra J - en tur til Praha. Han lanserte ideen i går kveld og etter en del googling om flyreiser og storbyferier med baby, lot jeg han bestille turen. Vi reiser i mai og blir borte i fire netter. Vi har vært i Praha en gang før og vi likte byen veldig godt, så nå gleder vi oss til å reise tilbake sammen med Jenny.

fredag 4. april 2014

Sommerfugluro

Jeg har lenge planlagt å kjøpe en uro å henge over sengen til mini, men her forrige uke fikk jeg for meg at jeg skulle lage en selv. Jeg kom på at jeg hadde masse sommerfugler og litt annet dill som jeg hadde brukt til å pynte med i dåpen. 

Jeg brukte silkebånd i forskjellige farger, sugerør, ulike sommerfugler som jeg har kjøpt på Panduro og litt lim og dobbeltsidig teip. Jeg startet med å lage en trekant av sugerør. Jeg festet de med dobbeltsidig teip og silkebåndet som skulle danne opphenget.



Videre hengte jeg på silkebånd i en annen farge. Jeg festet alle silkebåndene ved å lage løkker som jeg festet rundt sugerørene som vist under. På de hengende båndene hadde jeg løkker i enden også siden sommerfuglene jeg skulle henge her var utstyrt med en klype som jeg kunne feste i løkken.




Jeg samlet de tre hvite båndene og laget en knute på et passende sted. Dette utgjorde selve rammeverket på uroen min, så nå var det bare å feste sommerfuglene. Jeg valgte å bruke tre rosa sommerfugler til å feste i hvert hjørne og èn rosa på knuten. Videre festet jeg paljettsommerfugler på endene av silkebåndet som vist på ett av bildene under.



Noen av endene med sommerfugler på valgte jeg å lime fast til sugerørene.På det ene hjørnet lot jeg begge endene være fri, men festet på en liten blomst.I tilleg til de rosa sommerfuglene brukte jeg fire hvite sommerfugler med klyper. Tre i enden av det hengende silkebåndet og èn på ett av de hvite båndene til opphenget.



Til slutt flettet jeg de hvite båndene. Tanken var å lage en liten løkke i enden ved hjelp av symaskin, men foreløpig er den bare festet med en liten klype. 

Uroen er nå på plass over sengen til mini og hun har i hvert fall kikket litt på den, selv om den ikke har så mange sterke farger.


Jeg er sånn passelig fornøyd med resultatet. Jeg synes den er ganske fin, men den ser også ganske hjemmelaget ut - men det er vel kanskje litt av sjarmen..?


onsdag 2. april 2014

Litt mer om å reise med baby

Nå er den skremmende turen vår til det store utland over for denne gang. Vi tok båten til og fra Danmark i helgen - og ikke bare overlevde vi, vi hadde en fin tur også. Mye takket være fint vær både på overfarten og i Danmark - men mest takket være vår fantastiske datter. 


Jeg startet turen med nervene utenpå kroppen, og følte at folk så på meg og lurte på hvorfor i all verden jeg dro med meg en baby på danskebåten. J leverte meg og mini på terminalen, før han parkerte bilen og kom tilbake. Mens vi satt og ventet på han, spurte en middelaldrende, litt "tvilsom" dame meg om jeg skulle til Danmark med babyen. Jeg svarte bekreftende og hun spurte om jeg skulle besøke familie. "Nei, bare på tur", svarte jeg litt spakt. Det viste seg at hun hadde misforstått når hun så J sette oss av, og trodde vi skulle reise uten han. 

Når de startet boarding, havnet vi midt i en kø av småfulle guttegjenger og andre potensielt skremmede folk. Jeg ville at mini skulle sovne i vognen sin siden hun nettopp hadde spist, men det gjorde hun ikke. Dermed ble armen til pappa løsningen. Hun lå helt rolig og bare fulgte med på alt. 


Idet vi gikk ombord så jeg for meg at båten tok inn vann mens vi var midt ute på havet, og jeg lurte et øyeblikk på om jeg hadde utviklet synske evner, men konkluderte med at det bare var mitt hypersensitive beskyttelsesgen som tullet med hodet mitt. Når vi kom inn på lugaren fortalte jeg J litt om bekymringene mine. Han svarte enkelt og greit at "Hvis det skjer noe, går vi mot nødutgangen". Jeg så for meg Jack og Rose svømmende i gangene på Titanic, men sa ikke noe mer.

Jeg hadde flere små angstanfall, men alt i alt synes jeg det gikk veldig bra. Vi hadde med oss alt vi trengte og vi hadde fullt fokus på mini og hva som var det beste for henne. Vi la opp dagene slik at vi var litt for oss selv når vi regnet med at hun ville våkne, slik at hun skulle føle seg trygg og få spise i fred. Mens hun sov fikk vi blant annet sett oss omkring, shoppet litt og spist en treretters middag. 


Det beste med turen var at vi var sammen alle tre. Det er vi jo hjemme også, men det blir ofte slik at en av oss har mini og at den andre gjør noe annet - lager middag, vasker klær, trener osv. Nå var vi sammen om alt hele helgen - og det var fint :-)

søndag 30. mars 2014

Dåpsgave - Forsølvet smokk

Jeg var veldig usikker på hva vi skulle gi mini i dåpsgave - og om vi skulle gi henne noe i det hele tatt. Hun fikk jo selve selskapet hos oss, men jeg ville gjerne gi henne et fysisk minne fra dagen også. 


Etter litt googling etter inspirasjon bestemte jeg meg for å sølvforgylle den første smokken hennes. Nå ser det ut som hun allerede har sluttet med smokk, men hun hadde i hvert fall en liten periode der hun brukte smokken litt. Da var det denne smokken hun først tok - og det skjedde klokken fem på tolv på nyttårsaften.Jeg ba de også om å gravere inn navnet hennes og fødselsdatoen på den sølvforgylte smokken, men det gikk visst ikke. 


I siste liten bestemte jeg meg også for å gi henne et gullhjerte som jeg selv brukte da jeg var liten. Hjertet har allerede mine tannavtrykk, og nå kan det også få hennes. Jeg foreslo også i kortet at hun kan gi det videre hvis hun en gang får barn.


lørdag 29. mars 2014

Å reise med baby

Før mini kom tenkte jeg at vi sikkert ikke kom til å reise så mye i år, men at vi måtte se det an etter hun hadde meldt sin ankomst og vi hadde blitt litt mer "varme i trøya". Da min søster inviterte oss med til Spania for å feire 25-årsdagen hennes, bestemte vi oss for å si ja siden det ser ut som vi har fått litt teken på det å være foreldre.

Når J ble 25 i februar, ville jeg gjerne gi han noe spesielt siden han er slik en fantastisk ektemann og pappa. Han elsker å reise - helst med fly - og jeg kikket litt på ulike alternativer, men tanken på å pakke med seg baby og utstyr for en helg borte, fristet ikke.



Jeg husker ikke hvordan jeg kom på det, men jeg fikk i hvert fall for meg at jeg skulle sjekke muligheten for å ta en tur til Danmark med båten. Jo mer jeg tenkte på det, jo mer hadde jeg lyst til å reise. Det virket mye enklere å kunne trille inn på båten og ha tilgang på bagasjen til enhver tid. Jeg konkluderte også med at J sikkert kom til å like det, selv om turen ikke innebærer fly og flyplasser.

Jeg valgte til slutt å bestille en tur med èn overnatting i Danmark - uten bil fordi det var så dyrt da jeg bestilte. I ettertid har de introdusert et tilbud som hadde gjort det veldig billig å ta med bilen (hele turen hadde for så vidt blitt mye billigere om jeg hadde bestilt noen uker senere), men innen jeg fikk med meg det, var båten full... Men, men, vi må jo bare klare oss uten bil - det var jo det som var min opprinnelige plan.


Jeg ser på denne turen som en trening til den lengre turen vi skal ta i sommer og jeg har tenkt mye på hva vi skal ha med og ikke. Jeg har også tenkt litt på om det er "det riktige" å gjøre. Jeg pleier ikke å være veldig nervøs av meg - jeg har ikke fly- eller vannskrekk, men plutselig er innsatsen så mye større enn når vi var bare to.

Tenk om noe skjer? Båten kan jo synke. Hva hvis mini blir syk mens vi er i ett annet land? Hva hvis hun blir redd når hun skal sove et annet sted enn i sengen sin?

Når jeg tenker rasjonelt, vet jeg selvfølgelig at det er utrolig liten sannsynlighet for Titanic-tilstander, at de har leger også i Danmark om det skulle bli nødvendig og at mini aldri takker nei til å sove på mamma eller i en vogn i bevegelse, men så er det disse irrasjonelle følelsene, eller hormonene, eller hva det er, som tuller med hodet mitt - hva om?


Så tenker jeg at jeg nekter å bli en "hva om-person" - man kan jo ikke være redd for å leve livet fordi man er redd. Så tenker jeg "men jeg har jo alt jeg trenger hjemme - mini og J, familie og gode venner - hvorfor risikere det for en tur til Danmark?" Så tenker jeg "skjerp deg - det er bare en helgetur til Danmark, ikke backpacking i østen!" Så tenker jeg "det er viktig å lære mini at hun er trygg selv om vi gjør noe annet enn det vi vanligvis gjør". Så tenker jeg "men hun trenger ikke lære det enda - hun er jo bare fire måneder".

Så tenker jeg "du holder på å bli gal - slutt å krangle med deg selv! Det kommer til å gå helt fint og vi kommer til å få en fin tur som vi kan se tilbake på med glede."