One of those days

Noen dager har man nok med å bare eksistere. Alt føles som et ork uten at man kan forklare hvorfor. I går var en slik dag. Når man i tillegg er gravid, føles selv det å ligge på sofaen som et ork på slike dager. Jeg hadde vært på kurs hele dagen og kom derfor hjem litt senere enn vanlig. J holdt på å rydde ut av de to rommene vi ikke har malt i underetasjen og vi avtalte derfor at jeg skulle lage noe godt til kvelds i stedet for middag. 

Gårsdagens blogginnlegg var forhåndsskrevet og planlagt publisert klokken 19 og jeg hadde dermed ingenting som måtte gjøres. Plenty av ting som kunne gjøres, selvfølgelig, men ting som kan utsettes, blir ikke gjort på sånne dager. 

J var på gjenbruksstasjonen med noe boss og skulle gå innom butikken på vei hjem, men glemte det. Jaja, da får han kjøre opp igjen, tenkte jeg. Jeg kunne jo ikke gjøre det – ikke på en sånn dag. 

Jeg så meg opp på diverse TV-programmer av ulik kvalitet, for eksempel ”Master Chef” og ”Charterfeber”. Når klokken nærmet seg syv og J enda ikke hadde vært på butikken, begynte jeg å bli engstelig for hvordan jeg skulle få laget kvelds og sett alle programmene jeg følger med på klokken halv åtte. Det har nemlig blitt sånn nå at jeg ser på ”Sinnasnekkeren”, tar opp ”Fødeavdelingen” og ser ”Master Chef” på nett.  

Nå høres det jo ut som jeg er den TV-slaven - og det er jeg vel til en viss grad - men jeg ser for eksempel ikke på flere av de programmene jeg har inntrykk av at ”alle” ser på, som for eksempel ”Farmen”, ”Jakten på kjærligheten”, ”71 grader nord”, ”Stjernekamp”, ”Skal vi danse” og ”The Voice”. Jeg ville bare nevne det i tilfelle det gjør saken noe bedre..

 

Uansett, jeg gikk ned for å se hvordan det gikk med femdriften til J. Han holdt på å sparkle og jeg innså at vi aldri i livet kom til å være klar til å spise klokken halv åtte. Ikke kunne han svare på når han kom til å være ferdig heller. Han spurte derimot om det var meningen at han skulle gå på butikken etter at han var ferdig å sparkle. ”Nei, det var meningen at du skulle gå på butikken når du allikevel kjørte forbi tidligere i dag!”, tenkte jeg, men i stedet sa jeg bare: ”Vet ikke, jeg”, og gikk opp igjen på sofaen. 

Jeg skjønte jo at han mente at det ville være mer effektivt om jeg bare gikk på butikken. Den rasjonelle delen av hjernen min var jo også enig med han, men det gikk bare ikke – ikke på en sånn dag. Heldigvis hadde han vett til å ikke si noe mer om hvordan logistikken kunne blitt løst mest mulig effektivt, og gikk på butikken etter at han var ferdig med å sparkle uten å klage.  

Jeg så første halvdel av ”Sinnasnekkeren”, satt programmet på pause mens jeg laget pita til kvelds og så så vi resten av TVNorge-programmene, ”The Big Bang Theory”, ”Asbjørn Brekke Show” og første del av ”I kveld med Ylvis”, på løpende bånd. Det passet faktisk slik at vi ”tok igjen” sendeskjema og kunne se siste del av ”Ylvis” på sengen – endelig litt medgang på en ellers kjip dag. 

Luksusproblemer, ass...