Dåpsplanlegging

Datoen for dåpen er satt til 16. mars og jeg har så vidt begynt å planlegge litt. Invitasjonene er bestilt fra Kortshop og i dag har jeg bestilt litt diverse stæsj fra Panduro. 

 

Fargetonene blir lyserosa, hvit og creme, med noen innslag av sølv. Jeg har hentet litt inspirasjon fra forrige nummer av Mamma og planlegger å lage "pompongservietter" og bordkort med bilde av mini.

Vi blir ikke så mange, så vi skal ha festen hjemme hos oss selv. Vi har ikke planlagt menyen enda, men det må bli noe enkelt som vi kan lage til på forhånd, hvis ikke vi bare bestiller noe, da.

 

Shopping med baby

I går var mini to måneder og dagen ble feiret på shopping med tante Gina. Vi har ikke vært på shopping sammen på over ett år siden vi begge har vært gjennom en periode med shoppestopp, men nå har vi altså lov til å shoppe igjen begge to.

Jeg og Jenny har vært innom noen butikker tidligere, men dette er den første rene shoppingturen vi har reist på. Jeg pakket stellebagen og fant frem alt vi skulle ha med oss kvelden før, og J pakket vogn, bæresele og julegaver som skulle byttes i bilen. 

 
Det var litt skummelt første gangen jeg og mini skulle på biltur alene - og det ble ikke bedre av at vi var sent ute og jeg plutselig kom på at jeg ikke hadde slått sammen vognen siden damen i butikken viste meg hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg fikk det selvfølgelig ikke til og måtte ringe til J for å få hjelp. Innen vi satt i bilen begge to, var jeg klam av svette.

Nå er jeg heldigvis komfortabel med å få både bilsete, vogn og baby ut og inn av bilen alene og vi kom oss avgårde sånn cirka da vi hadde planlagt. Jenny oppførte seg eksemplarisk hele dagen og hun lå stort sett i vognen hele tiden - bortsett fra når hun spiste, selvfølgelig. Hun ble litt urolig i den siste butikken, men da tok jeg henne bare opp i selen og da roet hun seg.

Jeg kjøpte flere ammevennlige topper, en bukse, litt undertøy og noen smykker og sånt fra Glitter - og selvfølgelig litt klær til Jenny. Nå må jeg bare få tid til å rydde i garderoben en dag..

Det var absolutt en veldig koselig dag, men jeg merket på kroppen at jeg hadde tatt meg mer ut enn jeg pleier, så i dag tidlig sov vi nesten to timer lenger enn vi pleier.

Litt om mammablogging

Jeg ble ikke bare plutselig mamma, jeg ble også mammablogger. En av grunnene til at jeg ikke har blogget så mye etter fødselen er at jeg ikke helt har bestemt meg for hvordan jeg skal forholde meg til dette enda. Dette var en av tingene jeg skulle tenke igjennom og ta stilling til før fødselen, men det fikk jeg jo aldri tid til.

Når jeg startet å blogge for cirka tre år siden, kunne jeg se for meg at jeg skulle fortsette å blogge også etter at huset var ferdig, men at bloggen skulle bli så personlig som den nå har blitt, var aldri i tankene mine. Etter en periode som en slags interiørblogger, gikk jeg lei og etter en pause på nesten ett år, tok jeg skrittet og begynte å skrive mer personlige innlegg og dele bilder som viser mer enn hjemmet vårt. 

Jeg liker godt denne måten å uttrykke meg på og bloggen har blitt en kanal hvor jeg får sortert tankene mine, samtidig som glimt fra hverdagen vår blir liggende her som en dagbok. Dette kunne jeg jo strengt tatt ha gjort uten å publisere det på nett, men jeg liker også å være en del av bloggfellessakpet og dele mine erfaringer med andre som er interessert i å lese det jeg skriver. Dette har jeg skrevet litt om tidligere HER.

Men nå handler ikke bloggen bare om meg lenger. Jeg må plutselig ta stilling til hva jeg vil vise av Jenny og hvordan hun og vi som familie fremstilles. Jeg synes det er et utrolig vanskelig tema. I utgangspunktet vil jeg jo at bloggen skal være som en dagbok som skildrer deler av livet vårt - noen ganger med personlig tekst og noen ganger med fine bilder. 

Jeg leser alltid gjennom tekstene flere ganger før de publiseres og jeg velger kun bilder som jeg selv tenker at er passende, men man vet jo aldri hvordan folk oppfatter det man skriver eller om noen vil kunne finne på å misbruke bildene. For å være på den sikre siden burde man kanskje bare lagt ned hele bloggen? Kanskje, men jeg føler som sagt at bloggen gir meg såpass mye at jeg har lyst til å fortsette, og jeg tror jo også at Jenny vil kunne lese den med glede når hun blir stor nok til det. 

Dette er vel et tema som alle mammabloggere tar opp til vurdering med jevne mellomrom og som vi aldri vil få et entydig svar på. Enn så lenge vil jeg fortsette å dele glimt fra hverdagen vår og vurdere bildebruken til hvert enkelt innlegg, men tvilen jeg føler i magen hver gang jeg leser om folk som er kritisk til å dele noe som helst om barnet sitt på nett, vil nok ikke forsvinne før jeg sitter med fasiten om hvordan det påvirket akkurat vår familie. Jeg håper og tror at vi vil se på bloggen som et positivt verktøy som hjelper oss å bevare minnene vi kanskje ellers ville ha glemt.

Hvis du vil lese mer om dette temaet kan jeg anbefale disse innleggene fra litt mer erfarne mamma (og pappa-)bloggere enn meg:

Pias Verden
Casa Kaos
Superpapsen
Susanne Kaluza

Baby 8 uker

På onsdag var mini 8 uker. Tenk at jeg har vært mamma i nesten to måneder! Tiden har gått utrolig fort, men samtidig har det skjedd så mye at det virker som en evighet siden den dagen i slutten av november. Vi fikk en litt hektisk barseltid kombinert med juleforberedelser og -feiring, så nå føles det godt å være tilbake i hverdagen og kjenne at rutinene så smått begynner å komme på plass.

Selv om jeg har bestemt meg for å ikke ha noen planer for de tre første månedne, klarer jeg ikke å la være å lage lister i hodet mitt over ting som skulle vært gjort og ideer til blogginnlegg, men jeg prioriterer selvfølgelig Jenny over alt. Hun er stort sett en ganske rolig og avslappet baby, men hun krever selvfølgelig mye oppfølging og kos uansett. Heldigvis - det er jo den beste delen!

Vi står som regel opp mellom ni og ti. Dagen starter på stellebordet, men hvor god tid vi bruker, avhenger av hvor sulten hun er. Av og til har vi knapt tid til å skifte bleie og hun vet å gi beskjed de dagene det er sånn. Når hun er sulten lager hun en "neh-lyd" når hun gråter - som beskrevet i "det hemmelige babyspråket". Før hun gråter, høres sulten-lyden mer ut som "nga", men det er fremdeles n-lyden som brukes for å kommunisere sultfølelsen. 

Hvis vi har god tid, bruker vi tiden på stellebordet til å småsnakke litt sammen mens jeg vasker henne, før vi trener på å ligge på magen og å snu hodet mot venstre siden hun fremdeles foretrekker høyre. Hun ser ut til å storkose seg på stellebordet -hun spreller rolig med armer og ben mens hun småpludrer og smiler. 

Neste post på programmet er frokost til både mor og barn. Jenny bestemmer selvfølgelig hvem som spiser først. Hvis vi er veldig sulten begge to, hender det også at vi spiser samtidig. Da spiser jeg i så fall yoghurt eller noe annet som ikke smuler.

Etter vi har spist, går vi som regel på tur. Turen kombineres gjerne med ærender, enten på helsestasjonen (kontroller, småbarnstreff og fysio) eller på butikken. Vi er som regel ute i minst en time og Jenny sover som en stein i vognen sin. Når vi kommer tilbake har klokken gjerne blitt rundt ett og det er tid for mat igjen. Jeg pleier å kle litt av Jenny, men lar henne ligge i vognen til hun våkner av seg selv. 

Når vi er ferdig å spise lunsj, koser vi oss gjerne litt på sofaen før det er på tide å begynne på middagen. Når jeg lager middag, sover Jenny enten i sengen sin som jeg har trillet ut i stuen, eller så er hun med på kjøkkenet i bæreselen. Når J kommer hjem spiser vi og som regel er Jenny våken og sitter sammen med oss i newborn-setet til "Tripp trapp-stolen". Etter vi har spist, spiser Jenny igjen.

Etter middag er det tid for litt pappakos, så da sover Jenny gjerne på brystet til J eller ligger på armen hans mens de rydder kjøkkenet. Dette er egentlig den eneste tiden på døgnet jeg har noen timer til å få gjort ting på, men av og til må jeg bare sove litt jeg også. Jeg får jo gjort ting ellers på døgnet også, men da er det gjerne ti minutter her og tjue minutter der.

I sju-åttetiden er det tid for mat igjen og når J er hjemme er det gjerne han som bytter på henne før mating. Mellom denne og neste mating, pleier hun å sove litt (som regel på brystet mitt, fordi hun ikke roer seg i sengen sin) og være litt våken. Når hun er våken, snakker vi og leker med henne, og noen dager bader vi henne.

Før siste mating for kvelden, får hun tran. Mens Jenny spiser, triller J sengen hennes tilbake på soverommet og gjør seg klar til jobb neste dag. Etter at hun har spist forsøker jeg å legge henne i sengen sin, men ofte må jeg bysse henne på brystet mitt til hun har sovnet, og det kan ta så mye som en time før hun sover skikkelig. Noen ganger får jeg henne ikke til å roe seg i sengen sin heller, så da legger jeg henne i babyredet mellom oss i sengen vår og holder henne i hånden mens jeg synger til henne.

Det varierer hvor mange ganger vi er oppe i løpet av natten. Noen netter er det bare en gang i firetiden og en gang i syvtiden, mens andre ganger er det en gang i totiden, en i femtiden og en i åttetiden. Hver gang vi er oppe går det cirka en time før jeg sover igjen.

Noen dager har, eller går, vi på besøk, men slik ser altså en vanlig dag ut for oss per nå. Jeg prøver å ta mye bilder og filme litt, men er allikevel redd for å glemme mye etter hvert som tiden går, så jeg vil også dokumentere litt med tekst her på bloggen slik at jeg kan se tilbake på denne tiden og huske hvordan vi hadde det.

Pappakos

Mini har vært litt plaget med mageknip og vi har fått, og fulgt, flere ulike råd. Det ser hedligvis ut som det er i ferd med å gi seg nå, og vi har i hvert fall funnet én ting som alltid funker.

Når J bærer henne på underarmen ligger hun helt avslappet og som regel sovner hun etter en stund. Bæringen må helst kombineres med at J går, og hvis han stopper opp, får han kjapt høre det i form av misfornøyde klynk fra sjefen. 

 Som den supermannen J er, har han flere ganger kombinert bæring med å rydde kjøkkenet med en hånd :-) Det kan jeg like!

Egenlaget heldress i bruk

Her kommer en liten oppdatering om heldressen jeg sydde for noen måneder siden. Vi har brukt dressen mye, men nå er det ikke lenge før den er for liten. Vi har brukt den som et ytterplagg, for eksempel i kombinasjon med ull når vi skal på trilletur.

Hver gang noen nye ser dressen, passer J på å fortelle at jeg har sydd den selv. Da blir alle imponert og jeg blir litt stolt. Tenk at det første (og eneste) klesplagget jeg har sydd ble så vellykket! Forhåpentligvis får jeg tid til å sy litt mer snart :-)

Begge hender fri

Det er lenge siden jeg bestemte meg for at jeg skulle ha en Boba bæresele til å bære mini i, og den stod på ønskelisten vår til jul. Vi fikk den ikke, men vi fikk penger av foreldrene til J i barselpresang, så jeg har brukt litt av dem til å kjøpe selen. 

Jeg bestilte den på morsmelka.no lørdag for halvannen uke siden, men den kom først onsdag denne uken. Først brukte butikken tre dager på å få sendt pakken og fra den ble levert på posten torsdag 9. januar kl. 09.55, brukte Posten nesten en uke på å få levert den til meg. Jeg er, som dere sikkert skjønner, ikke imponert over leveringstiden, men nå er den i hvert fall endelig i hus.

Vi tok den i bruk bare noen timer etter at vi hadde hentet den. Jenny roet seg ikke i sengen sin og jeg skulle lage middag til J kom hjem. I selen fant hun fort roen og sov hele tiden mens jeg laget middag. Det er utrolig greit å kunne ha begge henda fri og samtidig kunne bære babyen. 

Selen har et eget nyfødtinnlegg som vi bruker nå. Den kan brukes til bæring foran og på ryggen og helt til barnet er 22 kg. Den har avtagbar hette, praktisk lomme til for eksempel mobil, stropper til å holde fast eventuelle veskestropper og avtagbare fotstøtter til større barn.

Fisk på land

.., eller meg på småbarnstreff, som man også kan kalle det.. Jeg er ikke spesielt god på å møte nye folk. I noen settinger går det helt fint - for eksempel i jobbsammenheng eller hvis det er en liten gruppe, type en eller to personer. I andre settinger blir jeg fort tilbaketrukket og ukomfortabel - for eksempel i store grupper med personer jeg ikke kjenner godt og i situasjoner hvor "temaet" er noe som gjør meg usikker og som jeg ikke kan forberede meg på på forhånd.

Småbarnstreff må være selve definisjonen på en slik setting. Mange nye personer og alle med hver sin baby. Jeg kan utrolig lite om babyer og barn generelt, og det faller meg overhodet ikke naturlig å omgås de. Jeg synes de er superskjønne og jeg smiler gjerne til de, men utover det, vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til de. 

Nå når jeg har fått meg min egen baby lærer jeg stadig nye ting og med tiden er jeg sikker på at jeg vil kunne omgås andre barn på en mye mer naturlig måte, men enn så lenge, gjør altså andres barn meg usikker.

Jeg har jo gjerne lyst til å bli kjent med noen som har barn på samme alder som Jenny - både for min og hennes del, så jeg måtte jo gå, selv om jeg kvidde meg litt. Jeg har også en tendens til å overtenke ting og har derfor brukt en del tid på å tenke på hva man egentlig gjør på et småbarnstreff. Tar man for eksempel med seg noe? 

Jeg snakket litt med en venninne med barn og bestemte meg for å satse på at det var nok å ta med seg babyen. Vi trillet opp, kom litt for sent, og Jenny sov seg stort sett igjennom hele greiene, men jeg er glad vi gikk. Jeg visste hvem flere av mammaene var og alle sammen virket kjempegreie. 

Seksukerskontroll

Skal si tiden flyr! Mini har allerede rukket å bli over seks uker, og i dag har vi vært på seksukerskontroll. Vi trillet opp på helsestasjonen og tante Gina holdt oss med selskap. Alt var, som forventet, helt i orden, og hun veide i dag 3960 g. Jeg hadde egentlig regnet med at hun hadde bikket fire kilo nå, men det var bare nesten. 

Når vi var inne hos legen responderte hun fint og smilte når legen snakket til henne. Vi fikk også bekreftet at hun er sterk for alderen - som legen sa: "Du var klar til å komme ut når du gjorde, du". Og jammen ble ikke mamman litt stolt. Det er egentlig utrolig hvor glad man blir bare av å få bekreftet at alt er normalt og hvor stolt man blir hvis babyen får litt ekstra skryt. 

Det eneste som skal følges opp spesielt er at hun helt siden fødselen har hatt en favorittside og det ser ikke ut som at dette kommer til å jevne seg ut av seg selv, så nå skal vi gjøre noen øvelser med henne hjemme og så skal vi til fysioterapeut på onsdag. 

Sånn ellers har ammingen har gått seg fint til. Vi bruker fremdeles skjoldet en del, men vi slipper i hvert fall pumping og flaske. Med en ny baby og julefeiring har det vært lite tid til overs til blogging og sånt, men nå håper jeg på å være tilbake med ett par innlegg i uken i hvert fall.