Kjempesmell eller fortjent belønning?

I dag var endelig dagen her. Første dag av ferien og dagen jeg endelig skulle på shopping igjen. Vanedyret i meg passet på at jeg våknet før klokken til J ringte kvart over seks i dag, og jeg fikk ikke sove igjen heller. Jeg og pusen koste oss med ipad og siste del av en film på sengen før vi stod opp. Jeg spiste en god frokost for å være "fit for fight", og siden jeg var så tidlig oppe, brukte jeg ekstra god tid på badet og bølget håret og greier.

Når jeg nærmet meg byn kjente jeg at det kriblet i magen og jeg gledet meg skikkelig til å komme i gang. Jeg parkerte på bystasjonen og av en eller annen grunn startet jeg med å handle litt til J. Jeg trodde kanskje at det ville føles feil å plutselig skulle shoppe igjen, men slik var det absolutt ikke. Jeg elsket det!

Det var masse salg og jeg fant mange fine og fargerike klær som jeg håper kan fungere som mammaklær etter hvert som magen vokser. For noen uker siden pakket jeg bort alle klærne mine som ikke passer lenger, og etter det har garderoben min sett ganske trist ut. Det var fremdeles en god del klær igjen, men nesten alt var svart, grått eller mørkeblått, så jeg trengte virkelig å få tilført litt farge. 

Jeg har brukt hele dagen på shopping og selv om jeg stort sett har storkost meg, ble jeg ganske lei til slutt. Når jeg kom hjem, var jeg skikkelig fornøyd med meg selv, selv om jeg gruet meg litt til J skulle se alt jeg hadde kjøpt... Når jeg stilte opp alle posene, begynte å ta ut alt sammen og samlet sammen alle kvitteringene, begynte derimot magefølelsen å forandre seg litt. Hadde jeg virkelig kjøpt så mye??

Jeg vurderte å ikke vise bilde av alt jeg kjøpte, siden jeg på onsdag forsikret om at jeg ikke skulle gå amok, men jeg konkluderte til slutt med at jeg måtte være ærlig. Nå er jeg litt usikker på hva jeg føler - på en måte syns jeg at jeg har fortjent det. Jeg kan forsvare de aller fleste kjøpene enten med at det var noe jeg trengte eller at det var veldig billig, men samtidig vet jeg jo at jeg hadde greid meg helt fint uten mesteparten av det som ligger på bordet. 

Spesielt hatten, skjerfet og blazeren, trenger jeg egentlig ikke i det hele tatt. Disse tre står faktisk for over en fjerdedel av den totale summen! De var også noe av det siste jeg kjøpte og jeg brukte lang tid på å bestemme meg for om jeg virkelig skulle kjøpe de. Jeg konkluderte meg at jeg hadde fortjent det, og jeg valgte bort noen andre ting jeg også hadde lyst på, så det kunne tross alt vært enda verre... Det jeg ikke gjorde før jeg kom hjem, var å regne over hvor mye penger jeg egentlig hadde brukt. Hadde jeg gjort det underveis, hadde jeg kanskje komt hjem uten disse tre tingene.

Så, lærdommen jeg kan ta med meg etter dagens hendelser er: Ikke vær bråkjekk på bloggen og si at du ikke skal gå amok, og begynn å regne sammen totalsum underveis i shoppingen slik du gjorde før i tiden. Og begynn å gå med hatt...