Når jeg nærmet meg byn kjente jeg at det kriblet i magen og jeg gledet meg skikkelig til å komme i gang. Jeg parkerte på bystasjonen og av en eller annen grunn startet jeg med å handle litt til J. Jeg trodde kanskje at det ville føles feil å plutselig skulle shoppe igjen, men slik var det absolutt ikke. Jeg elsket det!
Det var masse salg og jeg fant mange fine og fargerike klær som jeg håper kan fungere som mammaklær etter hvert som magen vokser. For noen uker siden pakket jeg bort alle klærne mine som ikke passer lenger, og etter det har garderoben min sett ganske trist ut. Det var fremdeles en god del klær igjen, men nesten alt var svart, grått eller mørkeblått, så jeg trengte virkelig å få tilført litt farge.
Spesielt hatten, skjerfet og blazeren, trenger jeg egentlig ikke i det hele tatt. Disse tre står faktisk for over en fjerdedel av den totale summen! De var også noe av det siste jeg kjøpte og jeg brukte lang tid på å bestemme meg for om jeg virkelig skulle kjøpe de. Jeg konkluderte meg at jeg hadde fortjent det, og jeg valgte bort noen andre ting jeg også hadde lyst på, så det kunne tross alt vært enda verre... Det jeg ikke gjorde før jeg kom hjem, var å regne over hvor mye penger jeg egentlig hadde brukt. Hadde jeg gjort det underveis, hadde jeg kanskje komt hjem uten disse tre tingene.
Så, lærdommen jeg kan ta med meg etter dagens hendelser er: Ikke vær bråkjekk på bloggen og si at du ikke skal gå amok, og begynn å regne sammen totalsum underveis i shoppingen slik du gjorde før i tiden. Og begynn å gå med hatt...
Haha!! Jaja, velfortjent syns no eg! Gleda meg til å sjå deg i hatt i framtida :-)
SvarSlett