Litt om typeforståelse

I forbindelse med jobben min har jeg i år gjennomgått et lederutviklingskurs og en del av kurset omhandlet Jungs typepsykologi. Kort fortalt: man tar en test for å identifisere sine personlige preferanser innen fire definerte dimensjoner – på norsk kalles de ”Energi”, ”Opplevelse”, ”Avgjørelse” og ”Livsstil”. Det går på hvordan man foretrekker å reagere. Det betyr ikke at man ikke kan reagere på andre måter, men teorien er at alle har noen grunnpreferanser som definerer psyken vår.

Når man vet hvilke type man selv er, kan man lære mer om hvordan andre kan oppfatte deg og hvordan du lettere kan forholde deg til andre typer. Det er viktig å huske at alle typene er likeverdige – det finnes ingen gode eller dårlige typer, bare forskjellige. Jeg opplevde testen og beskrivelsen av min type som skremmende nøyaktig, og jeg har fått større forståelse for mennesker som åpenbart er helt andre typer enn meg og dermed reagerer på måter som for meg kan virke uforståelig. 

Foreleseren på kurset brukte flere eksempler fra hans familieliv for å illustrere de ulike typene, forskjellene mellom dem og utfordringene man kan møte på når ulike typer skal fungere sammen. Han fortalte at han og kona prøvde å bruke typekunnskapen aktivt i deres forhold til barna. For eksempel bestod deres familie hovedsaklig av ekstroverte personer, hvilket betyr at de er utadvendte, avhengig av samspill med andre og ofte snakker før de tenker. Ett av barna var derimot introvert, hvilket betyr at man er innadvendt, trenger tid for seg selv innimellom og at man ofte har debattert en sak ferdig i sitt eget hode før man uttaler seg.

Når det introverte barnet hadde vært sammen med sine søsken og søskenbarn, som alle var ekstroverte, over en lengre periode og hadde behov for å være litt for seg selv, hadde de andre barna liten forståelse for dette. Dette endte ofte med at det introverte barnet eksploderte, noe som igjen resulterte i at det introverte barnet fikk kjeft av de voksne. Når foreldrene innså at dette barnet var en annen type enn de andre og de begynte å tilrettelegge for dette i hverdagen, ble situasjonen helt annerledes. Når det ble tatt hensyn til at det introverte barnet trengte tid for seg selv, sank konfliktnivået.

Jeg sier ikke at jeg kommer til å analysere hvilke typer mine barn er og aktivt bruke typeteorien i hverdagen, men jeg tror absolutt det er nyttig å ha i bakhodet. Hele kurset var litt ”a-ha-aktig” for meg. Jeg har alltid vært relativt flink til å sette meg inn i andres situasjon og til å se en sak fra flere sider, men etter dette har jeg virkelig fått større forståelse for hvorfor andre reagerer annerledes enn meg og jeg setter nå større pris på folk som er andre typer enn meg fordi jeg har blitt mer oppmerksom på styrkene ved de andre typene.

Jeg syns det var vanskelig å finne noe relevant info på norsk, men hvis du vil sjekke hvilke type du er, kan du ta denne testen. Jeg tok testen manuelt som en del av kurset, men jeg har tatt den på nytt på denne siden for å sjekke kvaliteten, og jeg fikk samme resultat her.