Shoppestopp

I dag er 6 måneders shoppestopp over for min del. Min søster drar den enda lenger og skal fullføre et helt år. Det var på slutten av året i fjor at jeg begynte å tenke på det, men det tok noen måneder før jeg bestemte meg. Jeg tenkte at det ville være enklere å gjennomføre om vi var flere som gjorde det sammen og luftet ideen for den eneste jeg visste om som shoppet like mye som meg – nemlig søsteren min. Hun tente umiddelbart på ideen og jeg tror hun bestemte seg for å gjøre det før jeg gjorde det. 

Vi hadde allerede planlagt en tur til Dubai i januar og bestemte oss derfor for å starte shoppestoppen 1. februar. Jeg bestemte meg som sagt for et halvt år, og er dermed ferdig i dag. Det er flere grunner til at jeg ville gjøre det. En ting er selvfølgelig at man sparer penger og at det er en slags protest mot forbrukersamfunnet, men for meg handlet det hovedsakelig om at jeg ikke likte shoppemønsteret jeg hadde kommet inn i. Jeg shoppet ganske ukritisk, hovedsakelig relativt billige, klær, sko og tilbehør - selv om jeg allerede hadde en overfylt garderobe hjemme.

Når jeg så noe jeg likte i en butikk eller på nettet, fikk jeg en følelse av at jeg trengte det og det ble nesten umulig for meg å gå uten å kjøpe det. Som regel var det jo absolutt ikke noe jeg trengte og i flere tilfeller ble kjolen eller skoene hengende, eller stående, ubrukt i skapet. Jeg må nesten presisere at jeg ikke har økonomiske problemer og at jeg aldri har prioritert shopping over noe jeg virkelig trenger, men det begynte allikevel å føles feil, på en måte. 

Min strategi har stort sett vært å unngå kjøpesentre og nettbutikker, men det hender jo selvfølgelig at man må innom. I disse tilfellene prøvde jeg å være veldig fokusert på at jeg ikke skulle se på noe til meg selv, men det er jo umulig å unngå når man ser etter en gave til en venninne eller noe. Det har vært episoder der jeg har stått med en veske eller en kjole i hånden og tenkt at ingen trenger å vite det om jeg kjøper den… Heldigvis har jeg greid å legge den fra meg igjen, og tro det eller ei, men jeg overlevde og husker nå ikke hvordan de så ut en gang..

I starten tenkte jeg at jeg skulle lære meg å sy og sy om klær jeg allerede har, men det har det egentlig blitt veldig lite av. Det jeg har merket er at jeg har blitt mer kreativ med klærne jeg allerede hadde. Jeg har satt sammen nye kombinasjoner, og tatt i bruk klær og sko som har hengt og stått ubrukt siden jeg kjøpte de. 

Nå føles det veldig bra å ha greid å fullføre et halvt år uten shopping, riktignok med noen få unntak… Allerede før vi begynte definerte vi noen unntak. For min del var unntakene kjole og tilbehør til bryllupet til søsteren min og nødvendige klær om jeg skulle bli gravid. I tillegg gjorde jeg et lite unntak da vi bestemte oss for å legge utdrikningslaget til søsteren min til Riga. I utgangspunktet bestemte jeg meg for at jeg skulle få lov til å shoppe den helgen, men når jeg først var der føltes det hele veldig feil og jeg endte opp med å kun kjøpe en kjole, en klokke og ett par tøysko (hovedsakelig pga at de skoene jeg gikk i var for varme).

Så hva er planen nå som det halve året er omme? Gå amok og unne meg masse nye klær? Nei, selvfølgelig ikke – det ville jo på en måte gjøre hele det bortkastet. I tillegg er det jo ganske tullete å kjøpe masse nye klær nå som jeg er gravid. Jeg tenker at jeg skal kjøpe noen skjørt, kjoler og topper som vil utvide seg med magen, men at jeg ellers får holde meg til jeg er ferdig med å være gravid. Tilfeldigvis har jeg faktisk et gavekort liggende som går ut 4. august, så jeg må faktisk på shopping ila helgen :-) Perfekt timing og start på ferien!