Litt om forhold til foreldre og sånt

Om to dager reiser jeg og J på ferie til Spania. Vi var ikke sikre på om vi skulle reise noe sted i år og utsatte beslutningen lengst mulig for å se an formen min. For en stund siden bestemte vi oss for å ta en uke i Spania. Flyturen er bare 3,5 timer, så det tror jeg skal gå bra. 

Foreldrene mine eier en leilighet utenfor Benidorm, og de er allerede der nede. Dvs at vi skal feriere sammen med moren og faren min i en uke. Jeg hørte en gang på Lørdagsrådet på p3 at de diskuterte at noen på min alder skulle reise på ferie med foreldre/svigerforeldre og alle i rådet var enige i at dette var skikkelig rart og helt unormalt. Det kommer vel an på forholdet man har til foreldre/svigerforeldre, men jeg er i hvert fall veldig glad for at vi har et så bra forhold til mine foreldre at vi gleder oss til å reise på ferie sammen med de. 

De vil selvfølgelig alltid være foreldrene mine og jeg vet at de alltid stiller opp for meg slik foreldre skal hvis jeg har behov for det, men etter jeg ble voksen har forholdet mellom oss utviklet seg til å bli mer som et vennskap enn et tradisjonelt foreldre/barn-forhold. Det gleder meg stort at de liker J så godt som de gjør og at han liker de. 

Jeg og søsteren min snakker ganske mye om barneoppdragelse for tiden siden jeg og J endelig skal bli foreldre og vi er begge enige om at vi vil forsøke å gi våre barn en trygg og god barndom slik vi alltid har hatt. I dag fyller den utrolig snille mammaen vår år, så jeg vil benytte anledningen til å si:

Gratulerer med dagen, Mamma! Jeg og Gina er evig takknemlige for for alt du og Pappa har gjort for oss og jeg og J gleder oss til å feriere sammen med dere :-)