søndag 17. august 2014

En ulykke kommer sjelden alene

..heter det seg, og jammen har det stemt for oss denne uken! Både katten og mannen har nemlig vært innlagt, men nå er heldigvis flokken fulltallig igjen.

Det startet med at katten var litt slapp tirsdags kveld, og skikkelig dårlig onsdags morgen. Heldigvis bestemte vi oss for at J skulle levere henne hos dyrlegen på vei til jobb. Jeg og mini bestemte oss for å gjennomføre våre planer for dagen allikevel, så vi reiste til Åsane. Dyrlegen ringte mens vi var i parkeringshuset på IKEA. Det så dårlig ut for katten - hun hadde fått akutt nyresvikt og prognosene var usikre.


Onsdag ble J stukket av en veps på jobb, og etter hvert som tiden gikk ble det tydelig at han fikk en allergisk reaksjon. Torsdags formiddag ventet jeg på en telefon om hvordan det gikk med katten, men fikk heller en telefon om at han måtte ta seg en tur på legevakten selv. 

Heldigvis viste det seg at katten var på bedringens vei. J, derimot, ble sykemeldt og fikk masse medisiner mot hevelsen i armen. Fredag skulle J å hente katten hos dyrlegen, men tok også en tur innom legevakten siden hevelsen hadde blitt verre siden dagen før. 

En stund etter han hadde reist fikk jeg telefon om at jeg måtte hente katten - han ble sendt til byn for videre sjekk. Jeg og mini (i sele på magen) måtte dermed til dyrlegen og på apoteket. J tilbrakte hele ettermiddagen på venterommet på Haraldsplass, og ble til slutt innlagt. Vi håpet at han skulle komme hjem på lørdag, men det fikk han ikke, så da reiste jeg og mini på et lite sykebesøk. 
 

Nå er vi endelig samlet igjen alle sammen. Det har gått ganske fint - med unntak av et lite sammenbrudd i parkeringshuset på IKEA når jeg fryktet at katten kunne dø akutt før vi fikk tatt farvel med henne - å vere "alenemamma" for en helg, men all ære til de som gjør det hele tiden - det tar på å "være på" hele tiden. Nå bare krysser jeg fingrene for at vi er ferdig med ulykkene for denne gang! 

1 kommentar:

  1. Uff, dette ble mye på en gang. Godt å høre at situasjonen i heimen er bedre nå! Og - enig med deg: all ære til de som er alene med barn. Det er så godt å være to!
    E

    SvarSlett