Den myke permisjonsskyen begynner å bli tynn

Jeg har tenkt usedvanlig lite på jobb de siste ni månedene, og det har vært kjempedeilig. Det føles som at jeg har sullet meg godt inn i en myk og deilig permisjonssky med bare baby, familie, kos og noen få hobbyer.

Nå begynner derimot boblen min å slå sprekker. Det er bare noen måneder igjen til jeg skal tilbake i jobb, og jeg har ubevisst begynt å forberede meg mentalt. Noen formaliteter i forbindelse med permisjonen min, gjorde at jeg denne uken også måtte snakke med sjefen min. Den nye sjefen min, vel og merke - den gamle har sluttet mens jeg har hatt permisjon.

I tillegg har gruppen min blitt flyttet til en ny avdeling, og de har ansatt to nye prosjektledere til meg. Mye nytt å forholde seg til, med andre ord. Jeg kjenner at pulsen øker og stresset fra en travel jobbhverdag sniker seg inn i permisjonsboblen min.

I tillegg ble jeg invitert til å bli med på avdelingssamling med den nye avdelingen min i slutten av september. Med tanke på at jeg faktisk ikke vet hvem alle er en gang, er jo det absolutt noe jeg bør bli med på. Siden samlingen går over to dager, spurte jeg om å få ta med mann og mini, og det var greit. Så da skal vi alle på avdelingssamlig om en måneds tid. 

J og mini skal selvfølgelig ikke være med på selve samlingen. De får gå på tur og utforske hotellet og omgivelsene mens mamma "teambuilder" med nye kollegaer. Selv om jeg fremdeles kvir meg til å begynne i jobb igjen, gleder jeg meg heldigvis litt også. Jeg liker jo jobben min godt og mini skal jo være hjemme med J i starten, så jeg vet jo at hun kommer til å ha det fint. Målet mitt er å bli en slik mamma som er 100% på jobb når jeg er på jobb og har 100 % fri når jeg har fri.