Det jeg ville si

..da vi stod i gangen i dag tidlig - jeg med ytterklærne på, du fremdeles i pysjen på armen til pappa - var at jeg har hatt det så fint hjemme med deg. Jeg prøvde å være sterk, slik at du ikke skulle se at jeg var litt lei meg, men det gikk ikke helt. Å få deg er det beste som har hendt meg, og det har vært en opplevelse for livet å få følge deg så tett i 347 dager.

Jeg ville si at du kommer til å få det så fint sammen med pappa, og at jeg sikkert har godt av å få bryne meg på nye utfordringer på jobben. Jeg ville si at vi fremdeles vil ha mye tid sammen, og at vi har så mye fint å se frem til.

Det var så mye jeg ville si, men i stedet ble det bare en ekstra klem, og noen tårer i øyekroken. Du merket nok at noe var annerledes i dag. Og det er greit, fordi noe var annerledes i dag - det var den første morgenen jeg gikk ifra deg for en hel dag, og det må da være greit å være litt emosjonell på en sådan dag.

Dagen forøvrig gikk forresten veldig bra.