Litt om mammablogging

Jeg ble ikke bare plutselig mamma, jeg ble også mammablogger. En av grunnene til at jeg ikke har blogget så mye etter fødselen er at jeg ikke helt har bestemt meg for hvordan jeg skal forholde meg til dette enda. Dette var en av tingene jeg skulle tenke igjennom og ta stilling til før fødselen, men det fikk jeg jo aldri tid til.

Når jeg startet å blogge for cirka tre år siden, kunne jeg se for meg at jeg skulle fortsette å blogge også etter at huset var ferdig, men at bloggen skulle bli så personlig som den nå har blitt, var aldri i tankene mine. Etter en periode som en slags interiørblogger, gikk jeg lei og etter en pause på nesten ett år, tok jeg skrittet og begynte å skrive mer personlige innlegg og dele bilder som viser mer enn hjemmet vårt. 

Jeg liker godt denne måten å uttrykke meg på og bloggen har blitt en kanal hvor jeg får sortert tankene mine, samtidig som glimt fra hverdagen vår blir liggende her som en dagbok. Dette kunne jeg jo strengt tatt ha gjort uten å publisere det på nett, men jeg liker også å være en del av bloggfellessakpet og dele mine erfaringer med andre som er interessert i å lese det jeg skriver. Dette har jeg skrevet litt om tidligere HER.

Men nå handler ikke bloggen bare om meg lenger. Jeg må plutselig ta stilling til hva jeg vil vise av Jenny og hvordan hun og vi som familie fremstilles. Jeg synes det er et utrolig vanskelig tema. I utgangspunktet vil jeg jo at bloggen skal være som en dagbok som skildrer deler av livet vårt - noen ganger med personlig tekst og noen ganger med fine bilder. 

Jeg leser alltid gjennom tekstene flere ganger før de publiseres og jeg velger kun bilder som jeg selv tenker at er passende, men man vet jo aldri hvordan folk oppfatter det man skriver eller om noen vil kunne finne på å misbruke bildene. For å være på den sikre siden burde man kanskje bare lagt ned hele bloggen? Kanskje, men jeg føler som sagt at bloggen gir meg såpass mye at jeg har lyst til å fortsette, og jeg tror jo også at Jenny vil kunne lese den med glede når hun blir stor nok til det. 

Dette er vel et tema som alle mammabloggere tar opp til vurdering med jevne mellomrom og som vi aldri vil få et entydig svar på. Enn så lenge vil jeg fortsette å dele glimt fra hverdagen vår og vurdere bildebruken til hvert enkelt innlegg, men tvilen jeg føler i magen hver gang jeg leser om folk som er kritisk til å dele noe som helst om barnet sitt på nett, vil nok ikke forsvinne før jeg sitter med fasiten om hvordan det påvirket akkurat vår familie. Jeg håper og tror at vi vil se på bloggen som et positivt verktøy som hjelper oss å bevare minnene vi kanskje ellers ville ha glemt.

Hvis du vil lese mer om dette temaet kan jeg anbefale disse innleggene fra litt mer erfarne mamma (og pappa-)bloggere enn meg:

Pias Verden
Casa Kaos
Superpapsen
Susanne Kaluza