Endelig

Fra vi flyttet inn i huset, har jeg sett for meg at vi skulle ha et stort bryllupsbilde over sofaen i stuen. Når jeg snakket med fotografen før bryllupet, sa jeg at jeg ville ha et bilde med mye natur og helst en litt dramatsik himmel. 

Dagen vi giftet oss, blåste det en del og det begynte faktisk å regne litt etter vielsen. Vi tok derfor de fleste bildene i et oppusset nøst. Når vi var på vei til middagen, bestemte vi oss for å stoppe og ta noen bilder ute også. Siden det var litt dårlig vær, fikk vi også litt av det spillet på himmelen som jeg hadde ønsket meg på forhånd. 

Jeg er veldig fornøyd med alle bildene fra bryllupet. Fotografen hadde øye for detaljer og hun pirket på alt fra hvordan vi skulle stå, til hvilken knekk jeg skulle ha i håndleddet. Jeg husker at hun slet litt med at J er så mye mørkere i huden enn meg. På dette bildet måtte han faktisk ha hånden sin under armen min, fordi den ble så utrolig mørk mot den hvite kjolen.

Det er nå over to år siden vi giftet oss, og nå er endelig bildet på veggen! Vi kan være ganske effektive til tider, men jammen kan vi utsette ting også, gitt...