For noen måneder siden kom jeg over et godt tips i et blad: opprett en epostadresse til barnet ditt og bruk den til å sende inn minner og bilder. Når barnet konfirmeres eller blir myndig, kan det få tilgang til kontoen og alle minnene som har blitt samlet i årenes løp.
Jeg har delt adressen til flere andre familiemedlemmer også, så minnene vil ikke kun komme fra meg. Foreløpig er det bare to andre som har sendt inn noe, men jeg har fremdeles tro på at flere vil bidra - og om de ikke vil det, så er det også helt greit.
Jeg er jo veldig glad i å uttrykke meg skriftlig, så en slik løsning passer meg utmerket, men jeg skjønner jo at ikke alle andre har samme skrivetrang som meg. Folk som ikke vil skrive noe, kan derfor bare sende inn bilder, hvis de ønsker. Alle bidrag, store og små, er ønsket.
Hovedgrunnen til at jeg vil gjøre dette, er at jeg synes det er en enkel og grei løsning for å ta vare på minner som ellers kanskje hadde gått i glemmeboken, men planleggeren og "hva-om-mennesket" i meg har også en annen grunn; Jeg har selvfølgelig tro på at både jeg og alle andre familiemedlemmer skal leve i beste velgående til mini er voksen og vel så det, men hva om noe skjer og en av oss går bort for tidlig? Jeg får helt vondt i hjertet bare av å tenke tanken, men tenk om det skulle skje. Om jeg ikke har mulighet til å dele minnene våre med henne når hun blir eldre, kan hun i hvert fall se tilbake på de digitale minnene.
Jeg skal ikke avsløre alle minnene jeg har sendt inn, men som eksempel kan jeg nevne: "Hvem ligner du på? - siden det alltid er et hett tema og jeg tenker at det kan være gøy å se tilbake og se om jeg hadde rett -og "Din første båttur". Bildene i dette innlegget er forresten fra denne båtturen.
Mitt håp er at jeg og en del andre i den nærmeste familien vil bruke minneboksen til å sende inn minner regelmessig - og ikke bare ved de store høytidene. Hverdagslige minner om gullkorn fra barnemunn og gleden i et tannløst smil. Selv om det blir mange minner på 15-18 år, tror jeg det blir kjekt å ha å se tilbake på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar