Jeg kan nesten ikke tro

..at det er fredag igjen! Før var fredag ukens beste dag, men nå er det bare en påminnelse om at nok en permisjonsuke går mot slutten. Jeg skulle jo nyte de siste månedene av permisjonen! Husker jeg å gjøre det midt oppe i alle rutinene som driver hverdagene avgårde?

Husket jeg å nyte det når mini våknet bare to timer etter jeg la henne? Husket jeg å nyte det når hun fortsatte å våkne "jeg vet ikke hvor mange ganger" natten gjennom? Husket jeg å nyte det når hun knep munnen sammen og snudde seg vekk når jeg forsøkte å gi henne grøt? Eller når hun vred seg unna når jeg prøvde å vaske henne? Hva med når hun knep munnen sammen og veivet med armene når jeg fant frem tannkosten? Husket jeg å nyte tiden hjemme da?

Husket jeg å nyte det når hun var skikkelig "needy" og ikke ville være alene på gulvet? Husket jeg å nyte det når hun bare ville sitte på tur selv om hun egentlig var overtrøtt og måtte sove? Husket jeg å nyte det når hun våknet så snart jeg satte vogna i fra meg på trappen hjemme? Eller når mesteparten av middagen havnet på gulvet? Hva med når det å tørke seg etter et bad virket som det verste i verden, eller når katten vekket mini akkurat idet hun hadde sovnet for kvelden? Husket jeg å nyte det da?

Svaret er faktisk ja. Jeg nyter virkelig hver dag hjemme til det fulle. Kanskje ikke hvert sekund - jeg blir jo oppgitt og irritert innimellom, men det går fort over. Det er klart jeg nøt det når jeg la meg tidlig og så "Ønskebarn" på senga mens mini og J sov ved siden av meg. Jeg orket forøvrig ikke å se programmet ferdig heller, men det er klart jeg nøt det når det siste jeg så før jeg sovnet var det fredelige ansiktet til mini.

Selv om jeg ikke akkurat nøt å bli vekket så mange ganger, er det klart at jeg nøt det når vi ble liggende å kose og tøyse i senga ekstra lenge før vi stod opp. Jeg nøt det da hun smilte stort, tøyset og vugget frem og tilbake i stolen sin slik hun gjør når hun er glad. Jeg nøt det når hun bladde seg gjennom hele boken vi har på badet, og når hun smilte ekstra stort når hun kom til den babyen som har en sommerfugl "midt i fjeset". Og det er klart jeg nøt det da hun la armen godt rundt nakken min og smilte lurt til meg i speilet da vi gikk fra badet.

Det er klart jeg nøt å bruke tid på gulvet med mini - både de gangene nye milepæler blir nådd og koder knekkes, men også de gangene vi bare ligger å ruller på matten, bygger tårn, river ned og dæljer noen leker skikkelig. Det er klart jeg nøt det når vi gikk tur i slikt et fantastisk vær som vi sikkert aldri kommer til å få i spetember igjen, og det er klart jeg nøt det når jeg ikke fikk vasket vinduene i dag heller fordi mini våknet (jeg er ikke så glad i å vaske vinduer, så enhver unnskyldning til å utsette det utnyttes med glede). 

Det er klart jeg nøt det da J løp rundt i stuen med mini på "høge hesten" mens jeg laget middag, og det er klart jeg nøt det da J tok opp flasken med smoothie som mini skulle få til dessert og hele hun brøt ut i et eneste stort glis. Det er klart jeg nøt det da jeg og mini var ute og disset mens J støvsugde, og det er klart jeg nøt det da mini kom i en vill fart så snart hun hørte at jeg begynte å tappe i badet hennes. Det er klart jeg nøt det da mini la seg bak og lot meg skylle håret hennes helt uten protester, og det er klart jeg nøt det når jeg fikk hjelpe en nybadet mini med å sovne. Selv om jeg ikke nøt at katten vekket henne, nyter jeg definitivt å se samspillet mellom de to på dagtid.

Jeg tipper at jeg kommer til å spørre meg selv om jeg virkelig nøt tiden hjemme når jeg er tilbake i jobb, og at jeg på ett eller annet tidspunkt kommer til å lese gjennom gamle innlegg på bloggen. Derfor vil jeg si til meg selv: Ja, Lisa, du husket på å nyte denne dyrebare tiden!