Verdens beste hemmelighet

Det beynner å nærme seg termin for søsteren min - eller det vil si, hun har fremdeles noen uker igjen, men i disse dager passerer hun det punktet i svangerskapet hvor jeg fødde. Det får meg til å tenke tilbake til tiden før jeg ble mamma selv. Man vet jo at man ikke kan forestille seg livet med babyen på utsiden, men nå som jeg har opplevd begge deler, føles det nesten som jeg (og alle andre mødre) har en hemmelighet. Verdens beste hemmelighet.

Det er jo egentlig ingen hemmelighet - enhver mor forteller jo gjerne hvor fantastisk det er - men siden det er så og si umulig å forklare, føles det litt som en hemmelighet. Nå gleder jeg meg til søsteren min skal få vite, eller oppleve, hemmeligheten hun også.

Jeg leste for en stund siden et blogginnlegg om at barnløse er mer lykkelige enn folk med små barn. Det kan nå umulig stemme, tenkte jeg. Det viste seg at en forskningsrapport om temaet hadde konkludert med at det går opp og ned med lykkefølelsen gjenom livet (for et sjokk, sant). Småbarns- og tenåringsperioden trekkes frem som vanskelige perioder, mens tiden etter at første barn var født, trekkes frem som en svært lykkelig periode i livet. Jeg får med andre ord nyte det mens jeg kan.