9 måneder

I morgen er mini 9 måneder! Det er virkelig helt utrolig hvor fort tiden går, men samtidig helt surrealistisk hvor mye vi har vært gjennom på disse månedene.

Det er et privilegium å få følge et barn så tett, så lenge. Jeg er utrolig glad for at jeg enda har noen måneder igjen av den ulønnede permisjonen min, og at jeg har bestemt meg for å jobbe deltid frem til hun begynner i barnehagen neste år.

Jeg har aldri tvilt på at jeg ville ha barn, men jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle like det så godt som jeg gjør. Jeg hører og leser om andre som er lei av å gå hjemme, men det er ikke jeg. Jeg er ikke litt lei engang - selv om dagene stort sett består av det samme hver dag.

Av og til tenker jeg "hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere?!", men jeg vet jo at noe av grunnen til at jeg liker det så godt, er nettopp at jeg var veldig klar nå. Jeg har liksom "alt på stell" og en ro i kroppen som jeg ikke hadde i tyveårene. Jeg mener ikke at unge mødre ikke har ro i kroppen, altså - jeg sier bare at jeg ikke hadde det. 

Uansett, jeg nyter livet som mamma i permisjon og jeg elsker å se mini ta stadig nye skritt i utviklingen mot å bli et selvstendig lite menneske. Jeg blir jo så stolt for hver nye ting hun lærer seg!