Baby 8 uker

På onsdag var mini 8 uker. Tenk at jeg har vært mamma i nesten to måneder! Tiden har gått utrolig fort, men samtidig har det skjedd så mye at det virker som en evighet siden den dagen i slutten av november. Vi fikk en litt hektisk barseltid kombinert med juleforberedelser og -feiring, så nå føles det godt å være tilbake i hverdagen og kjenne at rutinene så smått begynner å komme på plass.

Selv om jeg har bestemt meg for å ikke ha noen planer for de tre første månedne, klarer jeg ikke å la være å lage lister i hodet mitt over ting som skulle vært gjort og ideer til blogginnlegg, men jeg prioriterer selvfølgelig Jenny over alt. Hun er stort sett en ganske rolig og avslappet baby, men hun krever selvfølgelig mye oppfølging og kos uansett. Heldigvis - det er jo den beste delen!

Vi står som regel opp mellom ni og ti. Dagen starter på stellebordet, men hvor god tid vi bruker, avhenger av hvor sulten hun er. Av og til har vi knapt tid til å skifte bleie og hun vet å gi beskjed de dagene det er sånn. Når hun er sulten lager hun en "neh-lyd" når hun gråter - som beskrevet i "det hemmelige babyspråket". Før hun gråter, høres sulten-lyden mer ut som "nga", men det er fremdeles n-lyden som brukes for å kommunisere sultfølelsen. 

Hvis vi har god tid, bruker vi tiden på stellebordet til å småsnakke litt sammen mens jeg vasker henne, før vi trener på å ligge på magen og å snu hodet mot venstre siden hun fremdeles foretrekker høyre. Hun ser ut til å storkose seg på stellebordet -hun spreller rolig med armer og ben mens hun småpludrer og smiler. 

Neste post på programmet er frokost til både mor og barn. Jenny bestemmer selvfølgelig hvem som spiser først. Hvis vi er veldig sulten begge to, hender det også at vi spiser samtidig. Da spiser jeg i så fall yoghurt eller noe annet som ikke smuler.

Etter vi har spist, går vi som regel på tur. Turen kombineres gjerne med ærender, enten på helsestasjonen (kontroller, småbarnstreff og fysio) eller på butikken. Vi er som regel ute i minst en time og Jenny sover som en stein i vognen sin. Når vi kommer tilbake har klokken gjerne blitt rundt ett og det er tid for mat igjen. Jeg pleier å kle litt av Jenny, men lar henne ligge i vognen til hun våkner av seg selv. 

Når vi er ferdig å spise lunsj, koser vi oss gjerne litt på sofaen før det er på tide å begynne på middagen. Når jeg lager middag, sover Jenny enten i sengen sin som jeg har trillet ut i stuen, eller så er hun med på kjøkkenet i bæreselen. Når J kommer hjem spiser vi og som regel er Jenny våken og sitter sammen med oss i newborn-setet til "Tripp trapp-stolen". Etter vi har spist, spiser Jenny igjen.

Etter middag er det tid for litt pappakos, så da sover Jenny gjerne på brystet til J eller ligger på armen hans mens de rydder kjøkkenet. Dette er egentlig den eneste tiden på døgnet jeg har noen timer til å få gjort ting på, men av og til må jeg bare sove litt jeg også. Jeg får jo gjort ting ellers på døgnet også, men da er det gjerne ti minutter her og tjue minutter der.

I sju-åttetiden er det tid for mat igjen og når J er hjemme er det gjerne han som bytter på henne før mating. Mellom denne og neste mating, pleier hun å sove litt (som regel på brystet mitt, fordi hun ikke roer seg i sengen sin) og være litt våken. Når hun er våken, snakker vi og leker med henne, og noen dager bader vi henne.

Før siste mating for kvelden, får hun tran. Mens Jenny spiser, triller J sengen hennes tilbake på soverommet og gjør seg klar til jobb neste dag. Etter at hun har spist forsøker jeg å legge henne i sengen sin, men ofte må jeg bysse henne på brystet mitt til hun har sovnet, og det kan ta så mye som en time før hun sover skikkelig. Noen ganger får jeg henne ikke til å roe seg i sengen sin heller, så da legger jeg henne i babyredet mellom oss i sengen vår og holder henne i hånden mens jeg synger til henne.

Det varierer hvor mange ganger vi er oppe i løpet av natten. Noen netter er det bare en gang i firetiden og en gang i syvtiden, mens andre ganger er det en gang i totiden, en i femtiden og en i åttetiden. Hver gang vi er oppe går det cirka en time før jeg sover igjen.

Noen dager har, eller går, vi på besøk, men slik ser altså en vanlig dag ut for oss per nå. Jeg prøver å ta mye bilder og filme litt, men er allikevel redd for å glemme mye etter hvert som tiden går, så jeg vil også dokumentere litt med tekst her på bloggen slik at jeg kan se tilbake på denne tiden og huske hvordan vi hadde det.