"Sånn går no dagan"

Livet som foreldre er egentlig ganske travelt. Eller, vi stresser ikke, men det er ikke så mye du får ut av et døgn når du bruker 8-10 timer til mating - fordelt på 8 matinger. Siden mini J er født i uke 36, er hun visst prematur (hadde hun komt bare noen dager senere, hadde hun ikke vært det, da grensen går ved uke 37). Dette i kombinasjon med at hun veide 2740 g, gjorde at hun fikk morsmelktillegg rett etter fødselen og at vi siden har måttet mate henne hver tredje time - først med tillegg, men nå med morsmelk. Vi noterer hvor mye hun spiser og passer på at hun får i seg nok hver dag, og hun blir veid jevnlig av helsestasjonen for å sikre at hun legger på seg.

Siden hun er født litt før termin, sliter vi også litt med ammingen. Løsningen har derfor blitt at jeg prøver å amme først, så får hun morsmelk på flaske og til slutt må jeg pumpe meg. Før vi starter, skifter vi på henne for å vekke henne og mens jeg holder på med matingen, steriliserer J flaske og pumpe, og varmer opp melken. Han er også flink å passe på at jeg alltid har noe å drikke og han lager all maten for tiden. Jeg må si at jeg kvir meg litt til han begynner igjen i jobb, men det må vel bare gå det også. All ære til alenemødre i hvert fall - jeg kan ikke forestille meg å gjøre dette uten Js hjelp. 

I dag har vi vært på besøk for første gang siden vi ble en familie på tre. Vi har bare vært rett oppe hos foreldrene mine og vi tilpasset det slik at vi gikk mellom to matinger, og det fungerte fint. Jeg begynte på dette innlegget før vi gikk, men ble ikke ferdig. Nå skal vi sove noen timer før vi skal opp igjen klokken halv ett.

Tusen takk for alle gratulasjonene på forrige innlegg, forresten. Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått svart på de enda :-)