Noen
dager har man nok med å bare eksistere. Alt føles som et ork uten at
man kan forklare hvorfor. I går var en slik dag. Når man i tillegg er
gravid, føles selv det å ligge på sofaen som et ork på slike dager. Jeg
hadde vært på kurs hele dagen og kom derfor hjem litt senere enn vanlig.
J holdt på å rydde ut av de to rommene vi ikke har malt i underetasjen
og vi avtalte derfor at jeg skulle lage noe godt til kvelds i stedet for
middag.
Gårsdagens
blogginnlegg var forhåndsskrevet og planlagt publisert klokken 19 og
jeg hadde dermed ingenting som måtte gjøres. Plenty av ting som kunne gjøres, selvfølgelig, men ting som kan utsettes, blir ikke gjort på sånne dager.
J var på gjenbruksstasjonen med noe boss og skulle gå innom butikken på vei hjem, men glemte det. Jaja, da får han kjøre opp igjen, tenkte jeg. Jeg kunne jo ikke gjøre det – ikke på en sånn dag.
Jeg så meg opp på diverse TV-programmer av ulik kvalitet, for eksempel ”Master Chef”
og ”Charterfeber”. Når klokken nærmet seg syv og J enda ikke hadde vært
på butikken, begynte jeg å bli engstelig for hvordan jeg skulle få
laget kvelds og
sett alle programmene jeg følger med på klokken halv åtte. Det har
nemlig blitt sånn nå at jeg ser på ”Sinnasnekkeren”, tar opp
”Fødeavdelingen” og ser ”Master Chef” på nett.
Nå
høres det jo ut som jeg er den TV-slaven - og det er jeg vel til en
viss grad - men jeg ser for eksempel ikke på flere av de programmene jeg
har inntrykk av at ”alle” ser på, som for eksempel ”Farmen”, ”Jakten på
kjærligheten”, ”71 grader nord”, ”Stjernekamp”, ”Skal vi danse” og ”The Voice”. Jeg ville bare nevne det i tilfelle det gjør saken noe bedre..
Uansett, jeg gikk ned for å se hvordan det gikk med femdriften
til J. Han holdt på å sparkle og jeg innså at vi aldri i livet kom til å
være klar til å spise klokken halv åtte. Ikke kunne han svare på når
han kom til å være ferdig heller. Han spurte derimot om det var meningen
at han skulle gå på butikken etter
at han var ferdig å sparkle. ”Nei, det var meningen at du skulle gå på
butikken når du allikevel kjørte forbi tidligere i dag!”, tenkte jeg,
men i stedet sa jeg bare: ”Vet ikke, jeg”, og gikk opp igjen på sofaen.
Jeg
skjønte jo at han mente at det ville være mer effektivt om jeg bare
gikk på butikken. Den rasjonelle delen av hjernen min var jo også enig
med han, men det gikk bare ikke – ikke på en sånn dag. Heldigvis hadde han vett til å ikke
si noe mer om hvordan logistikken kunne blitt løst mest mulig
effektivt, og gikk på butikken etter at han var ferdig med å sparkle uten å klage.
Jeg så første halvdel av ”Sinnasnekkeren”, satt programmet på pause mens jeg laget pita til kvelds og så så vi resten av TVNorge-programmene, ”The Big Bang Theory”, ”Asbjørn Brekke Show” og første del av ”I kveld med Ylvis”, på løpende bånd. Det passet faktisk slik at vi ”tok igjen” sendeskjema og kunne se siste del av ”Ylvis” på sengen – endelig litt medgang på en ellers kjip dag.
Luksusproblemer, ass...
Uffda. Håper i dag var litt bedre :)
SvarSlett