Det koster å være kar

...sies det, men det koster jaggu meg å være gravid også. Det trenger sikkert ikke å være så dyrt, men man vil jo ikke være gniten når det gjelder noe så viktig. Det at blivende mødre, og da gjerne førstegangsfødende spesielt, er i en litt sårbar situasjon og ofte er litt usikre på hva man trenger og ikke, er det tydeligvis mange som vet å utnytte. 

Det tok ikke mange dagene fra jeg begynte å søke på graviditet og lignende på nettet, før Facebooken min var full av reklame for diverse produkter relatert til graviditet og barn. Enkelte produkter markedsføres også på en slik måte at man føler at man må ha de, eller i hvert fall føler jeg det.  

Enkelte ting har jeg valgt å bruke mer penger på enn det som strengt tatt er nødvendig, for eksempel vogn og seng, mens noen ting har jeg valgt bort, som for eksempel kosttilskudd (enn så lenge i hvert fall). Man kan sikkert gå gjennom en graviditet uten å bruke så mye penger, men hvis man er litt forfengelig og i tillegg får for eksempel bekkenplager, begynner kronene fort å rulle.  

Man må ha nye klær som passer den voksende magen og man må ha sko og andre remedier som hjelper mot plagene. Jeg har ikke brukt så mye penger på klær, men noen tusenlapper har det nok blitt. I tillegg har jeg jo brukt en del på klær til den lille også. Jeg har også valgt å investere i flere ”fornuftige” par med sko med myk såle og ingen hæler. 

På grunn av bekkenløsningen går jeg jo også til behandling. Jeg må ut med en egenandel på cirka 150 kr per time og det blir jo en del når man går 1-2 ganger i uken i flere måneder.

Nå nylig har jeg også kjøpt meg ”helsesko”, en balansepute til å sitte på på jobb og støttestrømper etter anbefaling fra diverse folk. Det var 2200 kr jeg godt kunne tenkt meg å bruke på noen annet, men hvis det kan hjelpe meg å bli bedre, eller i hvert fall forhindre at jeg blir verre, er det jo verdt det.