Når
vi var på vei hjem fra Riga, satt jeg og J igjen med til sammen 100 LVL
som vi ikke hadde fått brukt opp. Vanligvis pleier jeg bare å bruke
eventuelle penger jeg har til overs på tax free’en, men denne gangen kjøpte jeg ingenting.
Når
vi hadde vekslet de inn i Euro, diskuterte vi hvor mye hver av oss
skulle ha av det endelige beløpet. En av de andre som var med på turen
overhørte samtalen vår og spurte om vi ikke har felles økonomi. Det har
vi jo – delvis i hvert fall. Vi har faktisk et veldig bevisst forhold
til vår felles økonomi, og vi har bevisst valgt å holde noen utgifter
individuelle.
Jeg
ser stadig vekk artikler som hevder at økonomi er roten til veldig mange krangler og skilsmisser, og vi valgte derfor tidlig å diskutere
temaet og vi ble enige om en løsning som fungerer for oss. Jeg tok utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett for en familie på to, hvilke lån og andre utgifter vi
regnet med å sitte igjen med når huset var ferdig og hvilke inntekt vi
hadde, og satt opp et forslag til budsjett.
Vi har opprettet tre felles kontoer. Èn for langsiktig sparing, èn for betaling av regninger og èn for matinnkjøp som vi begge disponerer med hvert sitt Visa Electron-kort. Hver måned trekkes vi automatisk fra våre lønnskontoer til regningskontoen og matkontoen.
Fra regningskontoen trekkes lån, avdrag og forsikringer, og vi betaler
alle felles utgifter som kabelpakke, strøm og renovasjonsgebyr herfra.
På matkortet kjøper vi all mat og andre husholdningsartikler, som såpe og lyspærer.
Vi har valgt å holde alkohol og eventuelle restaurantbesøk utenfor det vi bruker matkortet til, men vet vi at vi ligger godt an en måned, kan vi velge å betale en restaurantmiddag på det felles kortet. På denne måten har vi dekket alle felles utgifter, mens vi har litt penger igjen som vi kan bruke til det vi vil, eksempelvis shopping og alkohol
uten at den andre trenger å irritere seg over forbruket, eller være
redd for at vi ikke skal ha penger til å betale lån og strøm og sånt.
Har ikke fått med meg at du er gravid; gratulerer så mye! Hvor mye penger de små krever kommer helt an på foreldrene ;) Så fint at dere har funnet en ordning som fungerer for dere :)
SvarSlettTusen takk :-)
Slett