Forsinket bursdagshilsen fra Spania

15. august fylte en av de beste personene jeg vet om, 30 år. Jeg hadde skrevet dette innlegget før vi reiste og hadde tenkt å poste det på dagen hennes, men så viste det seg at vi ikke hadde internettilgang allikevel. Derfor kommer altså dette innlegget en drøy uke for sent.

Jeg har kjent Linn siden vi var to år gamle og foreldrene våre bygget hus ved siden av hverandre. Vi har alltid vært gode venner, men det var først i tenårene at vi ble uadskillelige. Fra vi var 13 til 18 tror jeg vi var sammen bortimot hver dag. Vi overnattet hos hverandre regelmessig og vi sendte meldinger til hverandre hvis vi mot formodning ikke kunne være fysisk sammen. Vi støttet hverandre gjennom ungdomsskolen, men samtidig lå det alltid en liten vennlig konkurranse i bunn som hele tiden drev oss til å prestere så godt vi kunne, til tross for de mange distraksjonene man møter på den tiden. 

Linn er litt mer utadvendt enn meg og jeg har møtt mange av mine andre venner gjennom Linn. Hun er veldig lojal og hennes dør er alltid åpen. Jeg er sikker på at jeg hadde fått flytte inn hos henne og mannen hennes på dagen, hvis jeg hadde hatt bruk for det. 

Når Linn giftet seg i 2011 var jeg hennes forlover og når jeg giftet meg i 2012, var hun min. For å gjøre det hele komplett, var min J og hennes A hverandres forlovere også. 

Jeg husker ikke hvordan den oppstod, men vi har alltid hatt en intern spøk om at hvis hun noen gang giftet seg, skulle jeg enten banne i kirken eller synge i bryllupet (siden jeg aldri banner eller synger i offentlighet hvis ikke jeg er godt brisen). Vi snakket ikke noe særlig om det før bryllupet og hun hadde nok ikke regnet med at jeg kom til å gjøre noen av delene, men når dagen endelig var der, stilte jeg meg opp på gulvet foran alle gjestene. Jeg fortalte om avtalen vi hadde gjort mange år tidligere og sa at siden jeg ikke hadde bannet i kirken under vielsen, måtte jeg vel synge en sang til brudeparet. Melodien til "My heart will go on" ble satt på og jeg gjorde meg klar til å begynne å synge. 

Akkurat når teksten starter avslørte jeg spøken og tilkalte forsterkinger. Flere andre venner var med på spøken og vi hadde diktet ny tekst til "Ut mot havet" som vi sang sammen til brudeparet. Selv om jeg visste at jeg ikke skulle synge "My heart will go on" alene, var det helt forferdelig å stå foran 100 gjester og late som, så jeg så nok veldig nervøs ut. Linn fortalte etterpå at hun hadde forferdelig vondt av meg og at hun hadde mest lyst til å stoppe meg. Heldigvis slapp hun det og heldigvis slapp hun å høre meg synge den sangen..

Til slutt vil jeg bare si tusen takk til Linn for alle de gode stundene vi har delt gjennom vårt 28 år lange vennskap, og at jeg ser frem til de gode stundene jeg er sikker på at vi kommer til å dele i årene som kommer. Ditt vennskap betyr utrolig mye for meg og jeg er veldig glad i deg <3 

Gratulerer med dagen! Jeg gleder meg til å feire sammen med deg når vi kommer hjem!